Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Følgen av uvirksomhet

Når menneskene bruker sine krefter slik som Gud vil, blir deres talenter økt, deres evner blir utviklet, og de får en himmelsk visdom når de søker å frelse det fortapte. Men hvordan kan medlemmene i menigheten vente å kunne få den himmelske skatten når de er likegyldige og forsømmer sitt ansvar med hensyn til å dele ut til andre? Når de som bekjenner seg til å være kristne, ikke har noen byrde for å opplyse dem som er i mørke, og når de ikke lenger bringer nåde og kunnskap til andre, blir deres innsikt svekket, og de setter ikke mer pris på den rike gaven fra himmelen. Og når de ikke selv setter pris på den, innser de heller ikke nødvendigheten av å fremholde den for andre. VFM3 47.3

Vi ser store menigheter samlet på forskjellige steder. Deres medlemmer har tilegnet seg kunnskap om sannheten, og mange lar seg nøye med å høre Livets Ord uten å søke å bringe lys til andre. De føler lite ansvar for verkets fremgang, liten interesse for sjelers frelse. De er fulle av nidkjærhet i timelige anliggender, men de fører ikke sin religion inn i sitt arbeid. De sier: «Religion er religion, og forretning er forretning.» De mener at hver ting har sin rette plass, men de sier: «La dem være atskilt.» VFM3 47.4

På grunn av forsømte anledninger og misbrukte privilegier vokser medlemmene i disse menighetene ikke «i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus». 2 Pet. 3, 18. Derfor er de så svake i troen, mangelfulle i kunnskap og barn i erfaring. De er ikke rotfestet og grunnfestet i sannheten. Fortsetter de på denne måten, kommer de mange forførelsene i de siste dager ganske sikkert til å føre dem vill, for de kommer til å mangle åndelig syn til å kunne skjelne mellom sannhet og villfarelse. VFM3 47.5

Gud har pålagt sine tjenere å forkynne sannhetens budskap. Dette skal menighetene ta imot og på enhver mulig måte bringe til andre. De skal oppfange de første lysstråler og spre dem. Her er vår store synd. Vi ligger mange år tilbake. Predikantene har søkt etter den skjulte skatt, de har åpnet skrinet og latt sannhetens perle stråle, men menighetens medlemmer har ikke gjort en hundredel av det Gud krever av dem. Hva annet kan vi vente enn utarting av det religiøse liv, når folket hører preken etter preken og ikke lever etter den undervisning de får? Hvis vi ikke gjør bruk av de evner Gud har gitt oss, kommer de til å utarte. Ja, mer enn det: når menighetene fortsetter å være uvirksomme, passer Satan på at de får noe å gjøre. Han tar makten i eie og setter medlemmene i gang med sysler som legger beslag på deres krefter, gjør ende på åndeligheten og får dem til å falle som en dødvekt på menigheten. VFM3 48.1

Det finnes noen blant oss som ville komme til å betrakte sin uvirksomme stilling som en syndig forsømmelse av de talenter Gud har gitt dem, hvis de bare ville ta tid til å overveie saken. Brødre og søstre, deres gjenløser og alle de hellige engler sørger over deres hjerters hårdhet. Kristus ga sitt liv for å frelse sjeler, og likevel gjør dere, som har kjent hans kjærlighet, så liten anstrengelse for å bringe hans nådes velsignelser ut til dem som han døde for. En slik likegyldighet og pliktforsømmelse forbauser englene. I dommen må dere møte de sjeler dere har forsømt. På den store dag kommer dere til å føle dere straffskyldige og fordømt. Måtte Herren lede dere til å vende om nå! Måtte han tilgi sitt folk at de har forsømt å utføre den oppgaven som han hadde pålagt dem å utføre i hans vingård! VFM3 48.2

«Kom derfor i hu hva du er falt ifra, og omvend deg og gjør de første gjerninger! ellers kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke omvender deg.» Åp. 2, 5. VFM3 48.3

Hvor få det er som kjenner sin besøkelsestid! Hvor få det er endog blant dem som bekjenner seg til å tro den nærværende sannhet, som forstår tidenes tegn eller vet hva vi kommer til å oppleve før avslutningen! Vi lever i dag under guddommelig overbærenhet, men hvor lenge vil Guds engler fortsatt holde vindene tilbake forat de ikke skal blåse? VFM3 48.4

Hvor få det er i våre menigheter som virkelig er ydmyke, hengivne, gudfryktige Kristi tjenere, til tross for at Gud har vært så usigelig nådig mot oss! Hvor få hjerter det er som er fulle av takknemlighet og pris fordi de har fått det kall og den ære å utføre en rolle i Guds verk og å ha del med Kristus i hans lidelser! VFM3 49.1

En stor del av dem som utgjør våre forsamlinger, er i dag døde i overtredelser og synder. De kommer og går akkurat som en dør på sine hengsler. I årevis har de med selvtilfredshet lyttet til de høytideligste og mest hjertegripende sannheter, men de har ikke gjort bruk av dem. Derfor blir de mindre og mindre mottagelige for sannhetens dyrebare skatter. De gripende vitnesbyrd med irettesettelse og advarsel vekker dem ikke til omvendelse. De herligste toner som kommer fra Gud gjennom menneskelige leper — rettferdiggjørelse ved tro og Kristi rettferdighet — finner ikke hos dem noe gjensvar av kjærlighet og takknemlighet. Enda den himmelske kjøpmann legger de kosteligste troens og kjærlighetens klenodier fram for dem, og til tross for at han innbyr dem til å kjøpe av ham «gull glødet i ilden» og «hvite klær å iføre seg» og dessuten «øyesalve» forat de må kunne se, så forherder de sine hjerter mot ham og lar være å ombytte sin lunkenhet med kjærlighet og iver. Hvis de fortsetter i denne tilstand, vil Gud forkaste dem. De gjør seg selv uskikket til å være medlemmer i hans familie. VFM3 49.2