Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kapittel 1—Forberedelse for den siste krisen

Den store krisen er like foran oss. Å møte dens prøvelser og fristelser og å utføre dens plikter vil kreve en urokkelig tro. Men vi kan vinne en herlig seier. Ikke en eneste årvåken, bedende, troende sjel behøver å bli fanget av fienden. VFM3 11.1

I den prøvetid som ligger foran oss, vil Guds tegn på sikkerhet bli satt på dem som har bevart hans ord om utholdenhet. Kristus vil si til sine trofaste barn: «Gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over! » Es. 26, 20. Løven av Juda, som er så fryktelig for dem som forkaster hans nåde, vil være Guds Lam for de lydige og trofaste. Den skystøtten som taler vrede og skrekk for dem som overtrer Guds lov, er lys og nåde og forløsning for dem som har holdt hans bud. Den arm som skal slå de opprørske menneskene, vil være sterk til å frigjøre dem som er lydige. Enhver som er trofast, vil ganske sikkert bli samlet inn. «Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.»Matt. 24, 31. VFM3 11.2

Brødre, dere som Guds Ords sannheter er blitt åpnet for, hvilken rolle vil dere spille i de avsluttende scener av denne verdens historie? Er dere oppmerksomme på disse alvorlige sannheter? Forstår dere det opphøyede beredelsesverk som foregår i himmelen og på jorden? Måtte alle som har tatt imot lyset og som har hatt anledning til å lese og høre profetien, gi akt på det som er skrevet der, «for tiden er nær». Ingen må ha noe å gjøre med synden, som er kilden til all elendighet i vår verden. Fortsett ikke lenger i døsighet og sløv likegyldighet. La ikke deres sjels skjebne henge i en uvisshet. Vær forsikret om at dere er helt på Herrens side. La dette spørsmålet stige opp fra oppriktige hjerter og skjelvende leper: «Hvem skal kunne bestå?» Har dere i disse siste dyrebare prøvens timer gjort bruk av det aller beste materiale i VFM3 11.3

1900 — «Testimonies», VI, side 404—408. deres karakterbygning? Har dere renset deres sjeler fra enhver urenhet? Har dere fulgt lyset? Er deres handlinger i overensstemmelse med deres bekjennelse? VFM3 11.4

Har den mildnende, betvingende innflytelse av Guds nåde en god virkning på dere? Har dere hjerter som kan føle, øyne som kan se, ører som kan høre? Har forkynnelsen av en evig sannhet om jordens nasjoner vært forgjeves? De er under dom og bereder seg for straffedommene fra Gud, og det folk som er utvalgt til å oppbevare viktige sannheter, burde i vår betydningsfulle tid bli i Kristus. Lar dere lyset skinne så det kan opplyse folkeslagene som holder på å omkomme i sine synder? Innser dere at dere er satt til å forsvare Guds bud overfor dem som trer dem under føtter? VFM3 12.1

Det er mulig å være en formell og delvis troende og likevel bli funnet for lett og gå glipp av det evige liv. Det er mulig å praktisere noen av Bibelens påbud og bli betraktet som en kristen og likevel gå fortapt fordi dere mangler de egenskaper som er avgjørende for en kristens karakter. Hvis dere forsømmer de advarsler Gud har gitt, eller dere behandler dem med likegyldighet, og dersom dere nærer en synd eller unnskylder den, er dere med på å besegle deres egen sjels skjebne. Dere vil bli veiet på vekten og funnet for lette. Nåde, fred og tilgivelse vil for alltid bli trukket tilbake. Jesus har da gått forbi for aldri mer å komme innenfor rekkevidden av deres bønner og påkallelser. Mens nåden ennå varer og Frelseren går i forbønn for oss, må vi gjøre et inngripende arbeid med evigheten for øye. VFM3 12.2

Kristi gjenkomst til vår jord vil ikke bli utsatt så lenge. Dette må være grunntonen i ethvert budskap. VFM3 12.3

Det salige håp om Kristi annet komme med dets høytidelige virkeligheter må ofte bli fremstilt for folket. Forventningen om vår Herres åpenbaring som snart skal finne sted, vil få oss til å betrakte jordiske ting som tomme og verdiløse. VFM3 12.4

* * * * *

Slaget ved Harmageddon kommer snart til å bli utkjempet. Han som har dette navn skrevet på sin kappe: Kongenes Konge og herrenes Herre, vil snart føre himmelens hærer fram. VFM3 12.5

* * * * *

Herrens tjenere kan ikke si i dag, slik som profeten Daniel sa: «Den fastsatte tid var lang.» (Dan. 10, 1, eng. overs.) Det er nå bare en kort tid til Guds vitner har fullført sin oppgave med å berede Herrens vei. Vi må legge til side våre trange, egoistiske planer og huske på at vi har et arbeid av størst mulig betydning og omfang. Når vi utfører dette arbeid, lar vi det første, det annet og det tredje englebudskap lyde og blir på den måten beredt for den annen engel som kommer fra himmelen for å opplyse jorden med sin herlighet. VFM3 12.6

* * * * *

Herrens dag nærmer seg med listende trinn. Men de menn som mener seg å være store og vise, kjenner ikke tegnene på Kristi komme eller på verdens ende. Lovløsheten tar overhånd, og kjærligheten er blitt kald hos mange. VFM3 13.1

Det er tusener på tusener, og millioner på millioner som nå treffer sin avgjørelse for evig liv eller evig død. Den mannen som nå er fullt og helt opptatt på sitt kontor, den som finner fornøyelse ved spillebordet, den som med velbehag gir etter for en fordervet appetitt, den forlystelsessyke, den som går i teater og i ballsalen, bekymrer seg ikke for evigheten. Alt de tenker på, er dette: Hva skal vi spise? Hva skal vi drikke? Og hva skal vi kle oss med? De er ikke med i prosesjonen som beveger seg oppad mot himmelen. De blir ledet av den store opprører, og sammen med ham vil de bli utslettet. VFM3 13.2

* * * * *

Dersom vi ikke forstår betydningen av de øyeblikk som hurtig renner ut i evigheten og gjør oss beredt til å bestå på Guds store dag, er vi utro husholdere. Vekteren må vite hvor langt på natt vi er kommet. Alt omkring oss er nå preget av et alvor som alle som tror sannheten for denne tid, bør innse. De bør innrette seg med Guds dag for øye. Guds straffedommer holder alt nå på å komme over verden, og vi trenger til å berede oss for denne store dag. VFM3 13.3

Vår tid er kostbar. Vi har bare noen få, meget få prøvedager som er gitt oss til å berede oss for det kommende, det evige liv. Vi har ingen tid å bruke på intetsigende oppgaver. Vi bør være redde for å skumme Guds Ord på overflaten. VFM3 13.4

* * * * *

Det er like sant nå som da Kristus var på jorden, at ethvert inngrep evangeliet gjør i fiendens herredømme, blir møtt med kraftig motstand fra hans store hærmasser. Den kampen vi står overfor, kommer til å bli den frykteligste man noen gang har vært vitne til. Men selv om Satan blir fremstilt som en sterk mann i sin fulle rustning, kommer hans fall likevel til å bli fullstendig, og alle som slutter seg til ham og velger opprør i stedet for lovlydighet, kommer til å bli utslettet sammen med ham. VFM3 13.5

Guds tilbakeholdende Ånd holder alt nå på å bli trukket vekk fra denne verden. Orkaner, uvær, stormer, ildebrann og flom, ulykker på hav og på land forekommer i hurtig rekkefølge. Vitenskapen søker å forklare alt dette. Tegnene som stadig blir flere rundt omkring oss og vitner om Guds Sønns nær forestående åpenbarelse, blir tilskrevet alle andre årsaker enn den sanne. Menneskene kan ikke se de englene som holder vakt og holder de fire vinder tilbake forat disse ikke skal blåse før Guds tjenere er blitt beseglet. Men når Gud engang byr sine engler å løse vindene, vil det bli en kamp som ingen penn kan skildre. VFM3 14.1

* * * * *

Kristi advarsel lyder til dem som er likegyldige i denne tid: «Derfor, da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn.»Åp. 3, 16. Bildet som er brukt om å bli spydd ut av hans munn, betyr at han ikke kan sende deres bønner eller deres uttrykk for kjærlighet opp til Gud. Han kan ikke på noen måte godkjenne deres undervisning i hans ord eller deres åndelige arbeid. Han kan ikke legge fram deres religiøse øvelser med bønn om at nåden må bli gitt dere. VFM3 14.2

* * * * *

Dersom sløret kunne bli trukket til side, dersom dere kunne se Guds forsett og de straffedommer som holder på å falle over en fortapt verden, og dersom dere kunne se deres egen stilling, ville dere frykte og beve for deres egen og deres medmenneskers sjeler. Alvorlige bønner og hjerteskjærende angstrop ville da stige opp til himmelen. Dere ville gråte mellom forhallen og alteret og bekjenne deres åndelige blindhet og frafall. VFM3 14.3