Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Velsignelsene ved å være husholder

Da Kristus ga sine disipler den oppgaven å «gå ut i all verden» og forkynne «evangeliet for all skapningen», ga han menneskene den oppgaven å utbre kunnskapen om hans nåde. Mens noen går ut for å preke, oppfordrer han andre til å etterkomme hans krav til dem om offergaver til støtte for hans sak på jorden. Han har lagt midler i menneskers hender forat hans guddommelige gaver må kunne flyte gjennom men-neskelige kanaler når de utfører den oppgaven som er anvist oss til frelse for våre medmennesker. Dette er en av de måter Gud opphøyer mennesker på. Det er nettopp en slik oppgave mennesket behøver, for den vil røre ved de dypeste medfølelser i dets hjerte og sette dets ypperste åndsevner i virksomhet. VFM3 313.3

Alt som er godt her på jorden, er blitt satt her ved Guds gavmilde hånd som et uttrykk for hans kjærlighet til mennesket. De fattige er hans, og religionens sak er hans. Gullet og sølvet hører Herren til, og han kunne la det regne ned fra himmelen om han ville. Men i stedet har han gjort mennesket til sin husholder og betrodd det midler, ikke forat de skal hopes opp, men forat de skal brukes til gagn for andre. Slik gjør han mennesket til det middel som han utdeler sine velsignelser gjennom på jorden. Gud innførte godgjørenhetssystemet forat mennesket kunne bli lik sin skaper, godgjørende og uegennyttig av karakter, og til sist sammen med Kristus få del i den evige, herlige belønning. VFM3 314.1