Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Den uskyldig lidende

«Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, .. . full av nåde og sannhet.» Men de som Kristus kom for å frelse, ville ikke ha noe med ham å gjøre. «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.» Joh. 1, 14. 11. Mens de overga seg til Satans herredømme, forkastet de Messias og søkte anledning til å slå ham i hjel. VFM3 305.1

Satan og hans engler bestemte seg for å gjøre Kristi død så ydmykende som mulig. De fylte de jødiske lederes hjerter med bittert hat til Frelseren. Prestene og rådsherrene som var behersket av fienden, opphisset folkemengden til å ta standpunkt mot Guds Sønn. Bortsett fra Pilatus’ erklæring om at han var uskyldig, var det ingen som talte et ord i hans favør. Og selv Pilatus, som visste at han var uskyldig, overlot ham til mishandling av mennesker som Satan hadde herredømme over. VFM3 305.2

Lignende hendelser vil finne sted i en nær fremtid. Menneskene vil opphøye og strengt håndheve lover som direkte strider mot Guds lov. Selv om de med nidkjærhet innskjerper sine egne påbud, vil de vende seg bort fra et tydelig «så sier Herren». Mens de opphøyer en falsk hviledag, vil de søke å tvinge menneskene til å vanære Guds lov, som er avskriften av hans karakter. Guds tjenere må, til tross for at de ikke er skyldige i noen uriktig handling, lide ydmykelse og mishandling av slike som Satan inspirerer og fyller med avind og religiøs forblindelse. VFM3 305.3