Veiledning For Menigheten, 3. bd.

En praktisk illustrasjon

For mange år siden, da tallet på dem som trodde på Kristi snare komme, var ganske lite, kom sabbatsholderne i Topsham i staten Maine sammen til gudstjeneste i det store kjøkkenet i bror Stockbridge How- VFM3 301.5

1909 — «Testimonies», IX, side 190—194. VFM3 301.6

(Fra et kapitel om «Forlagsvirksomheten i College View».) lands hjem. En sabbats formiddag var bror Howland ikke til stede. Dette forbauset oss, for han pleide alltid å være presis. Men snart kom han inn med glødende kinner, og strålte av Guds herlighet. «Brødre,» sa han, «jeg har funnet det! Jeg har funnet at vi kan arbeide på en slik måte at vi kan ha Guds Ords garanti for at vi skal «ingensinne snuble». Nå skal jeg fortelle dere hvordan det henger sammen.» VFM3 301.7

Så fortalte han at han hadde lagt merke til at en bror, en fattig fisker, hadde følelsen av at han ikke ble aktet så høyt som han burde, og at bror Howland og andre mente at de sto høyere enn han. Dette var ikke sant, men for ham så det slik ut, og han hadde vært borte fra møtene i flere uker. Bror Howland gikk til hans hjem, la seg på kne for ham og sa: «Min bror, tilgi meg. Hva er det jeg har gjort?» Mannen tok ham i armen og prøvde å få ham til å stå opp på sine føtter. «Nei,» sa bror Howland, «hva har jeg gjort mot deg?» «Jeg har ikke noe imot deg.» «Jo, det må du sikkert ha,» sa bror Howland, «for engang kunne vi snakke sammen, men nå snakker du ikke til meg, og jeg vil gjerne vite hva som er i veien.» «Reis deg opp, bror Howland,» sa han. «Nei,» sa bror Howland, «det gjør jeg ikke.» «Så må jeg bøye meg ned,» sa han og falt på kne og bekjente hvor barnaktig han hadde vært og hvor mange dårlige tanker han hadde huset. «Og nå,» sa han, «vil jeg legge dem alle sammen til side.» VFM3 302.1

Da bror Howland fortalte denne opplevelsen, lyste ansiktet hans av Herrens herlighet. Akkurat da han var ferdig, kom fiskeren og hans familie inn, og vi hadde et herlig møte. VFM3 302.2

Sett nå at noen av oss fulgte bror Howlands fremgangsmåte. Dersom vi gikk til våre brødre når de hadde onde tanker, og sa: «Tilgi meg hvis jeg har gjort noe for å skade deg,» så kom vi kanskje til å bryte Satans trolldomskraft og fri våre brødre fra deres fristelser. La det ikke komme noe inn mellom dere og deres brødre. Hvis dere ved å oppofre noe kan gjøre noe for å fjerne mistanke, så gjør det. Gud vil at vi skal elske hverandre som brødre. Han vil at vi skal være medlidende og høflige. Han vil at vi skal lære oss opp til å tro at våre brødre elsker oss, og til å tro at Kristus elsker oss. Kjærlighet avler kjærlighet. VFM3 302.3