Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kapittel 65—Enighet mellom forskjellige nasjonaliteter

«Om noen tørster, han komme til meg og drikke! » «Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» Joh. 7, 37; 4, 14. VFM3 294.1

Dersom vi med disse løfter foran oss velger fortsatt å være tørre og visne av mangel på livets vann, er det vår egen skyld. Hvis vi ville være enfoldige nok og komme til Kristus på samme måten som et barn kommer til sine jordiske foreldre, og be om det han har lovt og tro at vi får det, ville vi få det. Dersom vi alle hadde vist en slik tro som vi burde, ville vi ha blitt velsignet med langt mer av Guds Ånd ved våre møter enn vi til nå har opplevd. Jeg gleder meg over at det ennå er noen møtedager igjen. Spørsmålet er nå: Vil vi komme til kilden og drikke? Vil de som forkynner sannheten, sette et eksempel? Gud vil gjøre store ting for oss dersom vi i tro tar ham på hans ord. Å, måtte vi her oppleve en felles hjertets ydmykelse for Gud! VFM3 294.2

Siden disse møtene begynte, har jeg følt meg tilskyndet til å oppholde meg meget ved kjærlighet og tro. Grunnen til dette er at dere behøver dette vitnesbyrdet. Noen som har begynt virksomhet på disse misjonsmarkene, har sagt: «Dere forstår ikke det franske folk. Dere forstår ikke tyskerne. De må behandles på en bestemt måte.» VFM3 294.3

Men jeg spør: Forstår ikke Gud dem? Er det ikke ham som har gitt sine tjenere et budskap til folket? Han vet nettopp hva de trenger til, og dersom budskapet kommer direkte fra ham gjennom hans tjenere til folket, vil det utføre den oppgaven han har sendt det til. Det vil gjøre alle til ett i Kristus. Selv om noen er avgjort franske, andre avgjort tyske og andre avgjort amerikanere, vil de likså avgjort være kristne. VFM3 294.4

Det jødiske tempel ble bygd av tilhugne sten, som var hentet fra fjellene, og hver sten var tilpasset sin plass i tempelet, tilhugd, slipt og prøvd før den ble fraktet til Jerusalem. Og da alle stenene var ført fram til stedet, ble bygningen ført opp uten lyd av meisel eller hammer. Denne bygningen er en fremstilling av Guds åndelige tempel, som er satt sammen av materiale samlet fra alle slekter og tungemål og folk, fra alle klasser, høye og lave, rike og fattige, lærde og ulærde. De er ikke døde gjenstander som skal tilpasses ved hjelp av hammer og meisel. De er levende sten, hugget ut fra verden ved hjelp av sannheten, og den store Byggmester, tempelets herre, holder nå på med å hugge til og slipe dem og gjøre dem i stand til deres bestemte plasser i det åndelige tempel. Når dette tempel er fullført, vil det være fullkomment i alle sine deler, til beundring for engler og mennesker, for dets byggmester og skaper er Gud. Ingen må tro at det ikke er nødvendig at det blir rettet et slag mot dem. Det er ikke noe menneske og ikke noen nasjon som er fullkommen i enhver vane og tanke. Den ene må lære av den andre. Derfor ønsker Gud at de forskjellige nasjonaliteter skal blandes sammen, at de skal bli ett i dømmekraft, ett i hensikt. Da vil vi få se et eksempel på den enheten som det er i Kristus. VFM3 294.5