Veiledning For Menigheten, 3. bd.

224/284

Oppelsk selvfornektelsens ånd

Ethvert menighetsmedlem bør nære oppofrelsens ånd. I hvert hjem bør det undervises om selvfornektelse. Fedre og mødre, lær deres barn til å være sparsommelige. Oppmuntre dem til å spare på småskillingene til misjonsarbeid. Kristus er vårt eksempel. For vår skyld ble han fattig forat vi ved hans fattigdom skulle bli rike. Han lærte at alle bør samles i kjærlighet og enighet for å arbeide slik som han arbeidet, oppofre slik som han oppofret, og for å elske liksom Guds barn. VFM3 271.1

Mine brødre og søstre, dere må være villige til å omvende dere for å kunne øve Kristi selvfornektelse. Kle dere enkelt, men sømmelig. Bruk minst mulig til dere selv. La det i deres hjem være en forsagelsesbøsse, hvor dere kan legge de pengene dere sparer ved små selvfornektelser. Sørg hver dag for å få en klarere forståelse av Guds Ord, og bruk enhver anledning til å bringe andre den kunnskapen dere har fått. Bli ikke trette av å gjøre godt, for Gud gir dere stadig den store velsignelsen i sin Gave til verden. Samarbeid med Herren Jesus, så vil han gi dere de uvurderlige lærdommer om sin kjærlighet. Tiden er kort. Når tiden er inne, og det her nede ikke lenger er noen tid, skal dere få deres lønn. VFM3 271.2

Jeg har fått i oppgave å si til dem som oppriktig elsker Gud og eier midler: Nå er tiden for dere til å bruke deres midler til å støtte Herrens verk. Nå er det tid til å holde predikantenes hender oppe i deres selvfornektende anstrengelser for å frelse sjeler som går mot fortapelsen. Når dere i de himmelske boliger møter de sjeler dere var med på å frelse, skal dere så ikke få en herlig lønn? VFM3 271.3

La ikke noen holde sine ører tilbake, og la dem som har meget, glede seg over at de i himmelen kan samle seg en skatt som ikke svikter. De penger som vi nekter å bruke i Herrens verk, kommer til å forgå. Av dem vil det ikke bli noen renter i himmelens bank. VFM3 271.4

I følgende ord skildrer apostelen Paulus dem som holder tilbake fra Gud det som hører ham til: «De som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» 1 Tim. 6, 9. 10. VFM3 271.5

Det har meget å si at vi sår ved alle vann. Det betyr at vi stadig gir gaver og offer. Gud vil sørge for hjelpemidler slik at den tro husholder over hans betrodde midler skal få nok av alt til å være i stand til å ha rikelig til all god gjerning. «Som skrevet er: Han strødde ut, han ga de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet.» 2 Kor. 9, 9. 10. Den sæden som blir sådd ut med rund og gavmild hånd, tar Herren vare på. Den som gir sæd til såmannen, gir Guds tjener det som setter ham i stand til å arbeide med ham som gir sæden. VFM3 271.6

Herren oppfordrer nå syvendedags adventister på ethvert sted til å hellige seg til ham og til å gjøre alt de kan i overensstemmelse med de forhold de er under, for å støtte hans verk. Han vil at de ved sin rundhåndethet med gaver og offer skal vise at de setter pris på hans velsignelser og være takknemlige for hans miskunnhet. VFM3 272.1

Mine kjære brødre og søstre, alle de penger vi har, hører Herren til. Jeg appellerer til dere i Herrens navn at dere slutter dere sammen for lykkelig å gjennomføre de oppgaver som ved Guds veiledning er blitt påbegynt. La ikke arbeidet med å opprette minnesmerker for Gud på mange steder bli gjort vanskelig og besværlig fordi dere holder tilbake de nødvendige midler. La ikke dem som strever med å bygge opp viktige foretagender, enten de nå er store eller små, bli motløse fordi vi er for trege til å slå oss sammen for å få disse foretagender slik at de kan gjøre den best mulige tjeneste. La hele vårt folk stå opp og se hva de kan gjøre. La dem vise at det er enighet og styrke hos syvendedags adventistene. VFM3 272.2