Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Guds straffedommer over våre byer

Under et opphold i Loma Linda, California, den 16. april 1906 ble en vidunderlig scene rullet opp for meg. I et syn om natten sto jeg på en høyde, og derfra kunne jeg se hus svaie som rør for vinden. Bygninger, både store og små, styrtet sammen. Forlystelsessteder, teatrer, hoteller og rike menneskers hjem ble rystet og splintret. Mange liv gikk tapt, og luften gjenlød av skrikene fra skadede og redselsslagne mennesker. VFM3 255.3

Ødeleggelsens engler fra Gud var i arbeid. Bygninger som var så solid oppført at menneskene betraktet dem som sikre mot enhver fare, ble ved en eneste berøring forvandlet til ruinhauger. Det fantes ikke noe sted hvor man var sikker og trygg. Jeg følte meg ikke i noen særlig fare, men jeg kan ikke finne ord til å beskrive de forferdelige scener som ble fremstilt for meg. Det så ut som at Guds overbærenhet var uttømt og at dommens dag var kommet. VFM3 255.4

Den engelen som sto ved min side, opplyste meg da om at bare få har noen forståelse av den ugudelighet som råder i verden, særlig ugudeligheten i de store byene. Han uttalte at Herren har bestemt en tid da han vil hjemsøke overtredere i vrede fordi de så hårdnakket har ringeaktet hans lov. VFM3 255.5

Det som gjorde det mest levende inntrykk på mitt sinn, til tross for det fryktelige ved den fremstillingen som ble rullet opp for meg, var likevel den opplysningen som ble gitt i forbindelse med dette. Engelen som sto ved min side, erklærte at Guds overhøyhet sammen med hans hellighet må bli åpenbart for dem som hårdnakket nekter å være lydig mot kongenes Konge. De som velger fortsatt å være ulydige, må i barmhjertighet bli hjemsøkt med straffedommer forat de om mulig kan bli vekket til å forstå sin syndige handlemåte. VFM3 256.1

Den følgende dag overveiet jeg de scenene som var blitt vist meg, og den undervisningen som ble gitt. Om ettermiddagen reiste vi til Glendale, i nærheten av Los Angeles, og den følgende natt ble jeg på ny undervist om helligheten i de ti bud og budenes bindende krav samt om Guds overhøyhet over alle jordiske herskere. VFM3 256.2

Jeg syntes jeg var i en forsamling der jeg talte til folket om Guds lovs krav. Jeg leste skriftstedene angående sabbaten som ble innstiftet i Eden ved slutten av skapelsesuken, og om lovgivningen på Sinai, og uttalte deretter at sabbaten skal holdes hellig «som en evig pakt», som et tegn mellom Gud og hans folk til evig tid, forat de skal kjenne at det er Herren deres Gud som helliger dem. VFM3 256.3

Deretter stanset jeg ytterligere ved Guds herredømme over alle jordiske herskere. Hans lov skal være rettesnoren for våre handlinger. Det er forbudt for menneskene å ødelegge sine sanser ved å være umåteholdne eller ved å stille sitt sinn under djevelske innflytelser, for dette gjør det umulig å holde Guds lov. Skjønt den guddommelige Hersker lenge har båret over med dem som er forherdet, lar han seg likevel ikke bedra, og vil ikke alltid holde seg taus. Hans overhøyhet, hans autoritet som Hersker over verdensaltet, må til sist bli anerkjent, og de rettferdige krav i hans lov må bli hevdet. VFM3 256.4

Meget mer undervisning angående Guds langmodighet og angående nødvendigheten av å vekke overtredere til å innse sin farlige stilling i hans øyne ble gjentatt for folket, slik som den ble mottatt fra min Lærer. VFM3 256.5

Den 18. april, to dager etterat synet om de sammenstyrtende bygningene ble fremstilt for meg, reiste jeg på innbydelse til Carr Street menighet i Los Angeles. Da vi nærmet oss kirken, hørte vi avisguttene rope: «San Francisco ødelagt av jordskjelv! » Med tungt hjerte leste jeg de første il-utsendte nyhetene om den fryktelige ulykken. VFM3 256.6

På hjemreisen to uker senere reiste vi gjennom San Francisco. Vi leide en drosje og tilbrakte halvannen time med å betrakte ødeleggelsen i denne store byen. Bygninger som man mente var sikre for fare, lå i ruiner. I noen tilfelle var husene delvis sunket ned i jorden. Byen viste fram et forferdelig bilde på hvor utilstrekkelig menneskelig dyktighet er til å reise opp bygninger som er sikre mot brann og jordskjelv. VFM3 256.7

Ved sin profet Sefanias omtaler Herren de straffedommer som han skal hjemsøke syndere med: VFM3 257.1

«Bort, bort vil jeg ta alt av jorden, sier Herren. Jeg vil ta bort mennesker og dyr, ta bort himmelens fugler og havets fisker og alt det som volder anstøt, sammen med de ugudelige, og jeg vil utrydde menneskene av jorden, sier Herren. » «Og på Herrens offerslaktnings dag vil jeg hjemsøke høvdingene og kongens sønner og alle som kler seg i utenlandske klær. Og jeg vil på den dag hjemsøke hver den som hopper over dørtreskelen, dem som fyller sin Herres hus med vold og svik.» VFM3 257.2

«Og på samme tid vil jeg ransake Jerusalem med lykter, og jeg vil hjemsøke de folk som ligger på sin berme og sier i sitt hjerte: Herren gjør hverken godt eller ondt. Og deres gods skal bli til rov, og deres hus ødelegges. De skal bygge hus, men ikke bo i dem, og plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem. » VFM3 257.3

«Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen. En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, en dag med basunklang og hærskrik mot de faste byer og de høye murtinder. Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren; og deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk. Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden. » Sef. 1, 2. 3. 8. 9. 12—18. VFM3 257.4