Veiledning For Menigheten, 3. bd.

En oppmuntrende erfaring

Ettermiddagen den 2. mars tilbrakte jeg i rådslagning sammen med bror og søster S. N. Haskell. Vi drøftet virksomheten i Oakland og deres planer om å reise til øststatene for å tilbringe en tid i South Lancaster. Etter denne sammenkomsten var jeg trett og gikk tidlig til ro. Jeg var plaget av revmatisme i venstre side og kunne ikke hvile på grunn av smerte. Jeg snudde meg fra den ene siden til den andre og forsøkte å finne lindring. Jeg følte en smerte i hjertet, og denne varslet ikke godt. Endelig falt jeg i søvn. VFM3 248.3

Omtrent klokken halv ti prøvde jeg å snu meg og ble da oppmerksom på at jeg var fullstendig fri for legemlig smerte. Da jeg snudde meg fra den ene siden til den andre og beveget hendene, følte jeg en uvanlig frihet og letthet som jeg ikke kan beskrive. Værelset var fylt med lys, et ualminnelig vakkert, mildt, himmelblått lys, og det forekom meg som om jeg var i armene til himmelske vesener. VFM3 248.4

Dette eiendommelige lys har jeg opplevd ved tidligere anledninger VFM3 248.5

1909 — «Testimonies», IX, side 65—67. med særskilt velsignelse, men denne gangen var det tydeligere, mer inntrykksfullt, og jeg følte en fred så full og rik at jeg ikke kan uttrykke det med ord. Jeg reiste meg opp i sittende stilling og så at jeg var omgitt av en lysende sky, hvit som sne, og i kantene farget med lyserødt. Luften var fylt av den bløteste, herligste musikk, og jeg gjenkjente musikken som englesang. Så hørte jeg en stemme som talte til meg og sa: «Frykt ikke, jeg er din frelser. Hellige engler er rundt omkring deg. » VFM3 248.6

«Dette er himmelen, » sa jeg, «og nå kan jeg hvile. Jeg skal ikke frembære flere budskaper og ikke mer behøver jeg å bli stilt i et falskt lys. Nå blir alt lett, og jeg vil kunne nyte fred og hvile. Å, hvilken uendelig fred som fyller min sjel! Er dette virkelig himmelen? Er jeg et av Guds små barn, og skal jeg alltid eie denne fred?» VFM3 249.1

Stemmen svarte: «Ditt arbeid er ennå ikke fullført.» VFM3 249.2

Jeg sovnet inn på ny, og da jeg våknet, hørte jeg musikk og ønsket å synge. Noen gikk forbi døren min, og jeg undret meg på om vedkommende så lyset. En stund etter forsvant lyset, men freden fortsatte. VFM3 249.3

Litt senere falt jeg i søvn igjen. Denne gangen syntes jeg at jeg var i et rådslagningsmøte der vår virksomhet ble drøftet. Flere av våre brødre var til stede. Ledere i arbeidet, og eldste Haskell og hans hustru var der og rådslo sammen med brødrene angående utbredelsen av våre bøker, traktater og tidsskrifter. VFM3 249.4

Eldste Haskell kom med sterke beviser for at de bøkene som inneholder den kunnskapen som er blitt gitt søster White — bøker som inneholder det særskilte budskap som skal forkynnes for verden i denne tid — bør få en større utbredelse. «Hvorfor, » spurte han, «setter vårt folk ikke større pris på de bøkene som har det guddommelige preg, og lar dem få en større utbredelse? Hvorfor arbeider man ikke spesielt med de bøkene som inneholder advarsler mot Satans virksomhet? Hvorfor anstrenger vi oss ikke mer for å utbre de bøkene som gjør oppmerksom på Satans planer for å motarbeide Guds verk, og som avslører hans planer og peker på hans forførelser? De moralske onder i hans bedrag må bli fjernet ved at menneskenes øyne blir åpnet så de kan bli oppmerksomme på stillingen og på faren i vår tid. Da vil de anstrenge seg flittig for å gripe troen på Kristus og hans rettferdighet.» VFM3 249.5

Et sendebud fra himmelen sto midt iblant oss og talte advarende og belærende ord. Han lot det bli klart for oss at evangeliet om riket er det budskapet som verden må ha forat den ikke skal forgå, og at dette budskapet som våre skrifter inneholder, og som allerede er trykt, og i dem som skal komme ut siden, bør bli utbredt blant folket nær og fjern. VFM3 249.6