Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Mangel på sympati

Blant dem som bekjenner seg til å være kristne i dag, råder det en fryktelig mangel på den sympati som man burde ha for ufrelste sjeler. Hvordan skal vi kunne forstå hvor hellig og betydningsfullt det arbeid er som vi er kalt til med disse ordene: «Våk over sjeler som de som skal gjøre regnskap! » dersom våre hjerter ikke slår i takt med Kristi hjerte? Vi taler om kristelig misjon. Lyden av våre stemmer blir hørt, men føler vi Kristi ømme lengsel etter sjeler? . . . VFM3 242.3

Fra alle land lyder det makedoniske rop: «Kom over og hjelp oss!» Gud har åpnet arbeidsmarkene for oss, og dersom menneskelige redskaper bare ville samarbeide med guddommelige redskaper, ville mange, mange sjeler bli vunnet for sannheten. Men de som bekjenner seg til å være Guds folk, har sovet over det arbeid som er gitt dem, og på mange steder ligger det fremdeles forholdsvis urørt. Gud har sendt budskap etter budskap for å vekke vårt folk til å gjøre noe og til å gjøre det nå. Men på spørsmålet: «Hvem skal jeg sende?» er det få som har svart: «Her er jeg, send meg!» Es. 6, 8. VFM3 242.4

Når makelighetens og sløvhetens skjendsel en gang blir tatt bort fra menigheten, vil Herrens Ånd vise seg i nåde. Guddommelig kraft vil bli åpenbart. Menigheten kommer til å se hærskarenes Guds vidunderlige verk. Sannhetens lys kommer til å skinne med klare, kraftige stråler, og liksom i apostlenes tid kommer mange sjeler til å vende seg fra villfarelse til sannhet. Jorden vil bli opplyst av Herrens herlighet. VFM3 243.1

Himmelske engler har lenge ventet på menneskelige redskaper — menighetens medlemmer — for å samarbeide med dem i det store verk som skal utføres. De venter på deg. Så stort er feltet og så vidtspennende er planen at ethvert helliget hjerte vil bli drevet til å tjene som et redskap for guddommelig kraft. VFM3 243.2

På samme tid vil det være en kraft som arbeider fra det dype. Mens Guds nådes redskaper arbeider gjennom mennesker, setter Satan sine redskaper i arbeid og underlegger seg alle som vil la ham herske over dem. Det kommer til å bli mange herrer og mange guder. Ropet vil lyde: «Se, her er Kristus!» og: «Der er Kristus!» Satans listige planer kommer til å gjøre seg gjeldende overalt for å lede menneskenes opp-merksomhet bort fra øyeblikkets plikt. Det vil skje tegn og under. Men i alle disse uttrykk for kraft vil troens øye kunne se varsler om den herlige og høytidelige fremtid og den seier som venter Guds folk. VFM3 243.3

Arbeid, å, arbeid, og ha evigheten for øye! Husk at hver kraft og evne må være helliget. Et stort verk skal utføres. La denne bønnen stige opp fra ubesmittede leper: «Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn lyse hos oss! forat man på jorden må kjenne din vei, blant alle hedninger din frelse. » Sal. 67, 2. 3. VFM3 243.4

De som innser, om enn bare i begrenset utstrekning, hva gjenløsningen betyr for dem og deres medmennesker, vil vandre i tro og vil i en viss grad innse menneskehetens store nød. Deres hjerter vil bli rørt av medlidenhet når de ser den vidtomfattende nød i verden — nøden hos de skarer som lider mangel på føde og klær, og den moralske nød hos tusener som oppholder seg under skyggen av en skjebne så fryktelig at fysisk lidelse ikke er noe i sammenligning med den. VFM3 243.5

Menighetsmedlemmene bør huske på at den kjensgjerningen at deres navn er skrevet inn i menighetens bøker, ikke er i stand til å frelse dem. De må vise at de er antatt av Gud, at de er arbeidere som ikke behøver å skamme seg. Dag etter dag skal de bygge opp sin karakter etter Kristi anvisninger. De skal bli i ham og stadig øve tro på ham. På den måten vil de vokse opp til menns og kvinners fulle modenhet i Kristus — sunne, glade, takknemlige kristne som Gud leder inn i et stadig klarere og klarere lys. Hvis de ikke har hatt denne erfaringen, vil de bli blant dem som engang skal heve sine stemmer til bitter klage: «Høsten er forbi, sommeren er til ende, og min sjel er ikke frelst! Hvorfor fløy jeg ikke til festningen for å finne tilflukt? Hvorfor har jeg lekt med min sjels frelse og foraktet nådens Ånd?» VFM3 243.6

«Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. » Sef. 1, 14. La oss være iført evangeliets sko, ferdige til å marsjere ut på et øyeblikks varsel. Hver time, hver stund er kostbar. Vi har ingen tid som vi kan bruke i selvisk tilfredsstillelse. Overalt omkring oss er det sjeler som omkommer i synd. Hver dag er det noe vi kan gjøre for vår Herre og Mester. Hver dag skal vi vise sjeler til Guds Lam som bærer verdens synd. VFM3 244.1

«Vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker. » Matt. 24, 44. Gå til hvile om kvelden med enhver synd bekjent. Dette gjorde vi da vi ventet å møte vår Herre i 1844. Og nå er denne store begivenhet nærmere enn da vi først kom til troen. Vær alltid beredt, kveld, morgen og middag, forat dere, når ropet lyder: «Brudgommen kommer, gå ham i møte!» selv om dere blir vekt opp av søvne, må kunne møte ham med deres lamper beredt og brennende. VFM3 244.2