Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Den rette slags arbeidere

Den oppgaven vi har fått, er stor og betydningsfull, og den krever kloke, uegennyttige menn, slike som forstår hva det vil si å gi seg over til uselvisk anstrengelse for å frelse sjeler. Men det er ikke noe behov for den tjeneste lunkne menn kan yte. Dem har Kristus ikke bruk for. Det trenges menn og kvinner med hjerter som kan bli rørt ved menneskelig lidelse og som i sitt liv bærer vitnesbyrd om at de tar imot lys og liv og nåde og bringer det til andre. VFM3 232.1

Guds folk må komme nær til Kristus i selvfornektelse og oppofrelse, og deres eneste mål må være å bringe nådens budskap ut til verden. Noen kommer til å arbeide på en måte og noen på en annen, etter som Herren måtte kalle dem og lede dem. Men de må alle gjøre forenet bestrebelse og søke å gjøre virksomheten til et fullkomment hele. I skrift og tale skal de arbeide for ham. Det trykte sannhetsord må bli oversatt på forskjellige språk og brakt ut til jordens ender. VFM3 232.2

Mitt hjerte blir ofte så nedtrykt fordi så mange som kunne gjøre noe, ingenting gjør. De er et bytte for Satans fristelser. Det ventes at hvert menighetsmedlem som kjenner til sannheten, skal arbeide så lenge det er dag, for natten kommer da ingen kan arbeide. Snart kommer vi til å forstå hva natten betyr. Guds Ånd blir påført sorg og holder på å forlate jorden. Folkeslagene blir vrede. Det blir gjort omfattende forberedelser til krig. Natten er nær. La menigheten våkne og gå ut for å gjøre det arbeid som er lagt på den. Enhver troende, lærd eller ulærd, kan bære fram budskapet. VFM3 232.3

Evigheten ligger utstrakt foran oss. Teppet holder på å gå opp. Hva tenker vi på når vi henger fast ved vår egenkjærlige lyst til makelighet, mens sjeler overalt omkring oss går mot fortapelse? Er våre hjerter blitt helt og holdent upåvirkelige? Kan vi ikke innse og forstå at vi har en oppgave å utføre for å hjelpe andre? Mine brødre og søstre, er dere med blant dem som har øyne og ikke ser, og ører og ikke hører? Har Gud forgjeves gitt dere kunnskap om sin vilje? Har han forgjeves sendt dere advarsel på advarsel om at enden er nær? Tror dere på det som blir sagt i hans ord om det som vil komme over verden? Tror dere at Guds straffedommer henger over jordens beboere? Hvordan kan dere da sitte i ro og mak, likegyldige og likeglade? VFM3 232.4

Hver dag som går, bringer oss nærmere avslutningen. Bringer den oss også nærmere til Gud? Er vi årvåkne i bønn? De som vi omgås daglig, trenger vår hjelp og vår veiledning. Deres sinn er kanskje i den tilstand at den Hellige Ånd vil kunne la et ord som blir uttalt i rette tid, feste seg «som en nagle på et sikkert sted ». I morgen vil noen av disse sjeler kanskje være der vi aldri mer kan nå dem. Hvordan er vår innflytelse over disse medvandrere? Hva har vi gjort for å vinne dem for Kristus? Tiden er kort, og våre krefter må organiseres til å utføre en større oppgave. Det trenges arbeidere som innser storheten i verket og som vil ta opp arbeidet, ikke på grunn av den lønnen de får, men fordi de forstår hvor nær enden er. Tiden krever større dyktighet og en dypere helligelse. Å, dette emne opptar meg i den grad at jeg roper til Gud: «Reis opp og send ut arbeidere som har full forståelse av sitt ansvar, sendebud med hjerter hvor selvforgudelse, som ligger ved roten til all synd, er blitt korsfestet.» VFM3 232.5