Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kapittel 52—Den siste krisen

Vi lever i endens tid. Tidenes tegn som så hurtig går i oppfyllelse, forteller at Kristi komme er nær for døren. Den tiden vi lever i, er høytidelig og betydningsfull. Guds Ånd blir gradvis men sikkert trukket bort fra jorden. Plager og straffedommer holder allerede på å komme over dem som forakter Guds nåde. Ulykkene på land og på hav, de usikre tilstandene i samfunnene sammen med krigsryktene er ille-varslende. De varsler forestående begivenheter av største omfang. VFM3 221.1

Det ondes redskaper holder på med å forene sine krefter og slutte seg sammen. De samler krefter til den siste store krisen. Store forandringer kommer snart til å finne sted på vår jord, og de siste begivenheter kommer til å foregå hurtig. VFM3 221.2

Forholdene i verden viser at vi står overfor urolige tider. Dagspressen er full av antydninger om en fryktelig konflikt i den nærmeste fremtid. Frekke røverier forekommer ofte. Streiker er alminnelige. Tyveri og mord forekommer overalt. Mennesker er som besatt av demoner, tar livet av menn, kvinner og barn. Menneskene er besatt av laster, og ondskap av enhver art råder. VFM3 221.3

Det har lykkes fienden å fordreie retten og fylle menneskenes hjerter med en higen etter egen vinning. «Rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang.» Es. 59, 14. I de store byene er det flokker av mennesker som lever i fattigdom og elendighet, nesten uten mat, boliger og klær, mens det i de samme byene finnes slike som har mer enn hjertet kan begjære, og som lever i luksus og bruker pengene til rikt utstyrte hus, til personlig pryd eller til det som er enda verre: til å tilfredsstille sanselige lyster, til brennevin, tobakk og annet som ødelegger hjernens krefter, bringer sinnet ut av likevekt og nedverdiger sjelen. Ropet fra en menneskehet som sulter, stiger opp til Gud, mens mennesker ved hjelp av undertrykkelse og utsugelse av enhver art hoper seg opp kolossale formuer. VFM3 221.4

1909 — «Testimonies», IX, side 11—18. VFM3 221.5