Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Svermeri etter 1844

Etterat tiden var løpet ut i 1844, møtte vi svermeri av enhver art. Jeg tok imot irettesettende vitnesbyrd som jeg skulle fremholde for noen som hyllet spiritistiske teorier. VFM3 213.2

Det var noen som var aktive i å utbre falske idéer angående Gud. Jeg fikk lys om at disse menn gjorde sannheten til intet ved sine falske lærdommer. Det ble meddelt meg at de førte sjeler på villspor når de fremholdt spekulative teorier om Gud. VFM3 213.3

Jeg reiste til det stedet der de oppholdt seg, og gjorde klart for dem hvilken art deres arbeid var av. Herren ga meg styrke til på en klar måte å vise dem deres fare. Blant andre synspunkter påsto de at slike som en gang var helliggjort, ikke kunne synde. Deres falske lære gjorde stor skade for dem selv og for andre. De holdt på å få en spiritistisk makt over noen som ikke kunne innse hvor onde disse vakkert tilslørte teoriene var. Den læren at alle var hellige, hadde ført til den oppfatning at de helliggjortes hengivenhet aldri ville lede dem på villspor. Følgen av denne oppfatning var at onde lyster ble fullbyrdet i deres hjerter som var langt fra å være rene i tanker og liv, enda de ifølge bekjennelsen var helliggjort. VFM3 213.4

Ugudelig lære blir fulgt av et syndig liv. Den er et forførende lokkemiddel fra løgnens far og leder til ubotferdighet i selvtilfreds urenhet. VFM3 213.5

Dette er bare ett av de tilfelle der jeg ble oppfordret til å irettesette slike som fremholdt læren om en upersonlig Gud som gjennomtrenger hele naturen, og lignende villfarelser. VFM3 213.6