Veiledning For Menigheten, 3. bd.
Kapittel 48—På veien hjem
Når jeg hører om de fryktelige ulykker som inntreffer fra uke til uke, spør jeg meg selv: Hva betyr disse ting? Den ene fryktelige hendelsen inntreffer etter den andre i hurtig rekkefølge. Hvor ofte hører vi ikke om jordskjelv og stormer, om ødeleggelse og branner og oversvømmelse med stort tap av liv og eiendom! For oss ser disse ulykkene ut som lunefulle eksempler på tilsynelatende uorganiserte, ubundne krefter. Men i disse hendelsene kan vi lese Guds hensikt. De er et av de midlene han bruker for å søke å vekke menneskene så de kan forstå den faren de er i. VFM3 202.1
Kristi komme er nærmere nå enn da vi først kom til troen. Den store striden nærmer seg sin avslutning. Guds straffedommer er i landet. De bringer en alvorlig advarsel og sier: «Vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» Matt. 24, 44. VFM3 202.2
Men det er mange, mange i våre menigheter som ikke har stort kjennskap til betydningen av sannheten for denne tid. Jeg råder dem til ikke å la være å ta hensyn til oppfyllelsen av disse tidenes tegn, som så tydelig forteller oss at enden er nær. Hvor mange det er som lot være å søke om frelse for sine sjeler og som snart kommer til å uttale de bitre ordene: «Kornhøsten er forbi, frukthøsten er til ende, men vi er ikke frelst.» Jer. 8, 20. VFM3 202.3
Vi lever i den avsluttende tid i denne jords historie. Profetien går hurtig i oppfyllelse. Prøvetidens timer svinner hastig. Vi har ikke noen tid å kaste bort, ikke et øyeblikk. La oss ikke sove på vår vakt. Ingen må si i sitt hjerte eller ved sine handlinger: «Min herre gir seg tid.» La budskapet om Kristi snare gjenkomst lyde med alvorlige, advarende ord. La oss overtale menn og kvinner overalt til å omvende seg og fly fra den kommende vrede. La oss vekke dem opp til å berede seg øyeblikkelig, for vi vet bare lite om det som forestår. La predikanter og legmedlemmer gå ut på markene som holder på å modnes, for å oppfordre de likegyldige og likeglade til å søke Herren mens han er å finne. VFM3 202.4
1904 — «Testimonies», VIII, side 252—254. Arbeiderne kommer til å finne sin høst hvor som helst de forkynner Bibelens glemte sannheter. De kommer til å finne slike som vil ta imot sannheten og vie sitt liv for å vinne sjeler for Kristus. VFM3 202.5
Herren kommer snart, og vi må berede oss til å møte ham med fred. La oss bestemme oss for å gjøre alt som står i vår makt, for å bringe lys til våre omgivelser. Vi skal ikke være nedslått, men glade, og vi skal alltid ha Herren Jesus for øye. Han kommer snart, og vi må være beredt og vente på hans åpenbarelse. Å, hvor herlig det vil bli å få se ham og bli budt velkommen som hans gjenløste! Vi har ventet lenge, men vårt håp må ikke fordunkles. Hvis vi bare kan oppnå å se Kongen i hans skjønnhet, vil vi bli evig lykkelige. Jeg føler som om jeg kunne rope: «På veien hjem!» Vi nærmer oss tiden da Kristus skal komme med kraft og megen herlighet for å hente de gjenløste til deres evige hjem. VFM3 203.1
* * * * *
I det store avslutningsverk kommer vi til å møte forviklinger som vi ikke vet hvordan vi skal ta fatt på. Men la oss ikke glemme at de tre store makter i himmelen arbeider, at en guddommelig hånd holder hjulene, og at Gud vil oppfylle sine løfter. Han vil samle et folk ut fra verden, et folk som tjener ham i rettferdighet. VFM3 203.2
* * * * *
Vitenskapen kan aldri forklare skapelsesverket. Hvilken vitenskap kan forklare livets mysterier? VFM3 203.3
Den teorien at Gud ikke skapte stoffet da han frembrakte verden, er uten grunnvoll. Da Gud dannet vår verden, var han ikke avhengig av forhenværende stoff. Tvert imot, alle ting, materielle og åndelige, sto fram for Herren Jehova ved hans røst og ble skapt etter hans forsett. Himlene og all deres hær, jorden og alt som er på den, er ikke bare hans henders verk. De sto fram ved hans munns ånde. VFM3 203.4
«Ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord, så det som sees, ikke ble til av det synlige.» Heb. 11, 3. — 1904 — «Testimonies», VIII, side 258, 259. VFM3 203.5