Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kapittel 36—Løftet om Ånden

Gud krever ikke av oss at vi i vår egen styrke skal utføre det arbeid som ligger foran oss. Han har sørget for guddommelig hjelp i alle kritiske stunder der våre menneskelige hjelpemidler ikke strekker til. Han gir den Hellige Ånd til hjelp i enhver vanskelighet, for å styrke vårt håp og vår forvissning, og for å opplyse vårt sinn og rense våre hjerter. VFM3 166.1

Kort før Frelseren ble korsfestet, sa han til disiplene: «Jeg vil ikke etterlate eder farløse.» VFM3 166.2

«Jeg vil be Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, forat han kan være hos eder evindelig.» VFM3 166.3

«Når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.» «Han skal lære eder alle dng, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.» Joh. 14, 18. 16; 16, 13; 14, 26. Kristus har gjort alt i stand forat hans menighet skal bli en forvandlet forsamling opplyst av himmelens lys og eie Immanuels herlighet. Det er hans hensikt at enhver kristen skal være omgitt av en åndelig atmosfære med lys og fred. Det er ingen grense for hva man kan gjøre når man setter selvet til side, gir plass for den Hellige Ånds virkning i sitt hjerte og lever et liv som helt og fullt er helliget til Gud. VFM3 166.4

Hva ble følgen av at Ånden ble utgytt på pinsefestens dag? Det glade budskapet om en oppstanden frelser ble brakt ut til de fjerneste deler av den bebodde verden. Disiplenes hjerter var fylt til overflod med en menneskekjærlighet så full, så dyp og så vidtfavnende at den drev dem til å dra ut til jordens ender og vitne: «Det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu Kristi kors.» Gal. 6, 14. Når de forkynte sannheten, slik den er i Jesus, ga hjertet etter for budskapets kraft. Menigheten så hvordan omvendte strømmet til fra alle kanter. Frafalne kom tilbake. Syndere forente seg med kristne for å søke etter VFM3 166.5

1904 — «Testimonies», VIII, side 19—23. den kostelige perlen. De som hadde vært de bitreste motstandere av evangeliet, ble nå dets forkjempere. Profetien ble oppfylt: Den skrøpelige skal bli «som Davids hus» og Davids hus «som Herrens engel». Enhver kristen så i sin bror det guddommelige bilde på kjærlighet og velvilje. En interesse var rådende, ett emne for etterligning oppslukte alle andre. Den eneste higen de troende hadde, var å åpenbare Kristi karakters lignelse og å arbeide for å utbre hans rike. VFM3 166.6

«Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om den Herre Jesu oppstandelse, og det var stor nåde over dem alle.» Ap. gj. 4, 33. Under deres arbeid ble menigheten forøkt med utvalte menn. Etterat disse hadde tatt imot ordet, helliget de sitt liv til den oppgaven å bringe andre det håp som hadde fylt deres hjerter med fred og glede. Hundrevis av menn forkynte budskapet: «Guds rike er kommet nær!» Ikke noe kunne holde dem tilbake eller skremme dem med trusler. Herren talte gjennom dem, og overalt hvor de kom, ble de syke helbredet, og evangeliet ble forkynt for de fattige. VFM3 167.1

Så mektig kan Gud virke når mennesker lar seg beherske av hans Ånd. VFM3 167.2

Løftet om Ånden tilhører oss i dag like sikkert som det tilhørte disiplene i begynnelsen. Gud vil i dag utruste menn og kvinner med kraft fra det høye på samme måte som han utrustet dem som hørte frelsens ord på pinsedagen. Nettopp i denne time er hans Ånd og hans nåde tilgjengelig for alle som trenger den og vil ta ham på hans ord. VFM3 167.3