Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Ransak Skriftene

Vi må sette større pris på Skriftene enn vi har gjort hittil, for i dem er Guds vilje for menneskene åpenbart. Det er ikke nok bare å innrømme at Guds Ord er troverdig. Vi må granske Skriftene for å lære hva de inneholder. Tar vi imot Bibelen som “Guds orakel”? Den er likså virkelig en guddommelig sendelse som om dens ord kom til oss med hørlig stemme. Vi vet ikke hvor dyrebar den er, fordi vi ikke er lydig mot dens lærdommer. VM2 167.1

Onde engler er i virksomhet overalt omkring oss, men fordi vi ikke ser dem med vårt naturlige syn, innser vi ikke i den grad vi burde, at de virkelig er til stede, slik som det blir fremholdt i Guds Ord. Dersom det ikke var noe i Skriften som det var vanskelig å forstå, ville mennesket bli oppblåst av hovmod og selvgodhet når det gransket den. Det er aldri heldig for noen å mene at han forstår enhver side av sannheten, for det gjør han ikke. Ingen bør derfor rose seg av at han har en riktig forståelse av alle deler av Skriften og betrakte det som sin plikt a få andre til å forstå den nettopp slik som han gjør. Alt intellektuelt hov-mod må være bannlyst. Jeg hever min røst til advarsel mot åndelig hovmod av enhver art. Det er en overflod av dette i menigheten i dag. VM2 167.2

Da vi først innså at den sannheten som vi nå elsker, var Bibelens sannhet, hvor merkelig syntes den da ikke å være, og hvilken motstand måtte vi ikke møte da vi først fremholdt den for folket. Men hvor alvorlige og oppriktige disse lydige, sannhetskjærlige arbeiderne var! Vi var i sannhet et eiendommelig folk. Vi var få i tallet, uten rikdom og uten verdslig visdom eller verdslig ære. Men vi trodde på Gud og var sterke og hadde fremgang. Vi var en skrekk for alle som gjorde det som var ondt. Vår kjærlighet til hverandre var sterk. Den var ikke til å rokke. Dengang ble Guds kraft åpenbart blant oss. De syke ble helbredet, og den stille, liflige og hellige gleden var stor. VM2 167.3

Men mens lyset hele tiden har økt, har menigheten ikke gjort tilsvarende fremgang. Det fine gullet er gradvis blitt fordunklet, og lunkenhet og formvesen har trengt inn og forkrøplet menighetens krefter. Den overflod av fortrinn og anledninger som menigheten har hatt, har ikke ført Guds folk fremad og oppad til renhet og hellighet. Dersom de talenter Gud har betrodd den, var blitt trofast utnyttet, ville de i høy grad ha blitt forøkt. Av dem som blir gitt meget, vil meget bli krevd. Bare de som med troskap tar imot og verdsetter det lys Gud har gitt oss, og som inntar et opphøyet, edelt standpunkt i selvfornektelse og selv-oppofrelse, vil kunne bringe lyset ut til verden. De som ikke går fremad, går tilbake, og det til og med på selve grensen til det himmelske Kanaan. Det er blitt åpenbart for meg at vår tro og våre gjerninger på ingen måte svarer til det sannhetslys som er gitt oss. Vi må ikke ha en halvhjertet tro, men den fullkomne tro som er virksom ved kjærlighet og renser sjelen. Gud oppfordrer dere i California til å komme i et inderlig forhold til ham. VM2 167.4