Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Satan er anklageren

På samme måte som Satan anklaget Josva og hans folk, slik anklager han i alle tidsaldrer dem som søker Guds nåde og velbehag. I Åpenbaringens bok sies det om ham at han er “våre brødres anklager”, og han anklager dem “for vår Gud dag og natt”. Åp. 12, 10. Striden gjentar seg for hver sjel som blir utfridd fra den ondes makt, hver den som har sitt navn innskrevet i Lammets livsens bok. Aldri går noen over fra Satans familie til Guds familie uten at det vekker en avgjort motstand fra den onde. Satans anklager mot dem som søker Herren, grunner seg ikke på misnøye for deres synder. Han gleder seg over deres mangelfulle karakter. Det er bare når de overtrer Guds lov han kan få makt over dem. Hans anklager skyldes helt og holdent hans fiendskap mot Kristus. Ved frelsesplanen bryter Kristus Satans makt over men-neskeslekten og setter sjelene fri fra hans vold. Hele hatet og ondskapen hos erkeforføreren blir vekt når han ser det synlige bevis på Kristi overmakt, og med djevelsk list og styrke arbeider han for å rive fra ham den levningen blant menneskenes barn som har tatt imot hansfrelse. VM2 142.3

Han leder menneskene til vantro og får dem til å miste tilliten til Gud og til å skille seg fra hans kjærlighet. Han frister dem til å bryte hans lov og gjør krav på dem som sine fanger og benekter Kristi rett til å ta dem fra ham. Han vet at de som alvorlig søker Gud om tilgivelse og nåde, får den. Derfor fremholder han deres synder for dem for å gjøre dem motløse. Han søker stadig å bekjempe dem som søker å lyde Gud. Til og med deres beste og mest prisverdige tjenester søker han å fremstille som fordervet. Ved utallige anslag av den listigste og mest grusomme art søker han å sikre seg deres fordømmelse. VM2 142.4

Menneskene kan ikke i egen kraft stå seg mot disse anklager. I sine syndbesmittede klær står de overfor Gud og bekjenner sin brøde. Men Jesus, vår talsmann, legger fram et virkningsfullt forsvar til beste for alle dem som ved omvendelse og tro har overgitt sine sjeler i hans varetekt. Han taler deres sak og overvinner deres anklager med korsets mektige argumenter. Hans fullkomne lydighet mot Guds lov like til døden på korset har gitt ham all makt i himmelen og på jorden, og han gjør krav på Faderens barmhjertighet og forlikelse for skyldige mennesker. Til sitt folks anklager sier han: “Herren refse deg, Satan! Disse er kjøpt med mitt blod, branner som er revet ut av ilden.” På samme måte får de som forlater seg på ham, denne trøstefulle forsikringen: “Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær. ” VM2 143.1

Alle som har kledd seg i Kristi rettferdighets kledning, vil stå for ham som utvalte, sanndru og trofaste. Satan har ingen makt til å rive dem ut av Kristi hånd. Kristus vil ikke tillate at en eneste sjel som i anger og tro har søkt beskyttelse hos ham, kommer inn under fiendens makt. Han har gitt sitt ord til pant i dette løftet: “La ham gripe min styrke, forat han kan slutte fred med meg, og han skal slutte fred med meg.” Es. 27, 5 (eng. overs.). Løftet som ble gitt til Josva, gjelder alle: “Hvis du . . . holder mine bud,” gir jeg deg plass “blant disse som står her.” Sak. 3, 7. Engler fra Gud vil gå ved deres side endog her i verden, og til sist skal de få plass blant englene som omgir Guds trone. VM2 143.2

Den kjensgjerning at Guds anerkjente folk blir fremstilt som noen som står for Gud i skitne klær, bør lede alle som bekjenner hans navn, til ydmykhet og hjerteransakelse. De som i sannhet renser sine sjeler ved å lyde sannheten, vil ha ytterst små tanker om seg selv. Jo nøyere de da betrakter Kristi plettfrie karakter, desto sterkere vil deres ønske bli om å bli forvandlet etter hans bilde, og desto mindre renhet og hellighet vil de se hos seg selv. Men mens vi bør innse vår egen syndige tilstand, må vi stole på Kristus som vår rettferdighet, vår helliggjørelse og vår forløsning. Vi kan ikke svare på Satans anklager mot oss. Kristus alene kan legge fram et virkningsfullt forsvar til beste for oss. Han forstår å bringe anklageren til taushet med argumenter som ikke grunner seg på vår fortjeneste, men på hans. VM2 143.3

Men likevel må vi aldri slå oss tilfreds med et liv i synd. En tanke som bør vekke kristne mennesker til større nidkjærhet og alvor for å overvinne det onde, er den at enhver karakterfeil, hvert punkt hvor vi ikke når opp til det guddommelige ideal, er en åpen dør som Satan kan trenge igjennom for å friste og ødelegge dem. Videre bør vi tenke på at hvert feilgrep og hver mangel fra deres side gir fristeren og hans redskaper anledning til å håne Kristus. Vi må gjøre bruk av alle sjelens evner for å kunne seire, og vi må søke Jesus om kraft til å gjøre det vi ikke klarer i egen kraft. VM2 144.1

Ingen synd kan tåles hos dem som skal vandre med Kristus i hvite klær. De skitne klær må fjernes, og vi skal bli iført Kristi rettferdighets kappe. Ved omvendelse og tro blir vi satt i stand til å vise lydighet mot alle Guds bud og til å finnes uten lyte for ham. De som skal oppnå yndest hos Gud, ydmyker nå sine sjeler, de bekjenner sine synder og ber alvorlig om tilgivelse gjennom Kristus, deres talsmann. Deres oppmerksomhet er festet ved ham, deres håp og deres tro dreier seg om ham. Og når befalingen lyder: “Ta de skitne klær av ham og kle ham i høytidsklær og sett den rene hue på hans hode, ” er de beredt til å gi ham all ære for sin frelse. VM2 144.2