Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Guds befalinger

Herren bød Israel fordum ikke å inngå ekteskap med de avgudiske folkeslagene som bodde omkring. “Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner. ” Han nevner også grunnen for dette: “For de vil få dine sønner til å vike av fra meg så de dyrker andre guder, og da vil Herrens vrede opptennes mot eder, og han vil hastig gjøre ende på deg.” “For et hellig folk er du for Herren din Gud; deg har Herren din Gud utvalt av alle de folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk. ” “Så vit da at Herren din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud, men som gjengjelder dem som hater ham, like opp i deres øyne, så han lar dem omkomme. Han er ikke sen når det gjelder den som hater ham; like opp i hans øyne gjengjelder han ham.” 5 Mos. 7, 3. 4. 6. 9. 10. VM2 99.2

Også i Det nye testamente er det lignende forbud angående troendes ekteskap med ugudelige. I sitt første brev til korintierne uttaler apostelen Paulus: “En hustru er bundet så lenge hennes mann lever, men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.” 1 Kor. 7, 39. Og i sitt annet brev skriver han: “Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial, eller hva lodd og del har en troende med en vantro? Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel som Gud har sagt: Jeg vil bo iblant dem og ferdes iblant dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, og jeg vil være eder en far, og I skal være meg sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige. ” 2 Kor. 6, 14-18. VM2 99.3

Min søster, våger du å ringeakte disse tydelige og bestemte påbud? Hvordan kan du som et Guds barn, en undersått i Kristi rike, kjøpt med hans blod, knytte deg til en som ikke anerkjenner hans krav og ikke lar seg lede av hans Ånd? De befalingene jeg har sitert, er ikke menneskeord, men Guds ord. Selv om den livsledsager du har valt, i alle andre henseender var verdig (noe han ikke er), så har han likevel ikke tatt imot sannheten for denne tid. Han er en ikke-troende, og Herren forbyr deg å knytte deg til ham. Du kan ikke uten fare for din sjel overse dette guddommelige pålegg. VM2 100.1

Jeg ønsker så gjerne å advare deg mot faren før det er for sent. Du hører på smigrende, behagelige ord, og du mener at alt skal bli godt. Men du kjenner ikke de motiver som ligger bak disse vakre talemåtene. Du ser ikke dybdene i den ondskapen som er skjult i hjertet. Du kan ikke trenge inn bak scenen og oppdage de snarene som Satan legger for din sjel. Han ønsker å få deg til å følge en annen vei slik at han lett kan få anledning til å rette sine fristelsens piler mot deg. Gi ham ikke den minste anledning. Mens Gud virker på sine tjeneres sinn, virker Satan gjennom ulydighetens barn. Det er ikke noe samhold melom Kristus og Belial. De to kan ikke stemme overens. Dersom du knytter deg til en ikke-troende, stiller du deg på Satans grunn. Du bedrøver Guds Ånd og skyver hans beskyttelse fra deg. Har du råd til å stille deg overfor en så fryktelig overmakt mot deg i kampen for det evige liv? VM2 100.2

Du sier kanskje: “Jeg har gitt mitt løfte, og skal jeg da nå kalle det tilbake?” Mitt svar er: Har du gitt et løfte i strid med Skriften, så tilbakekall det endelig uten å nøle og omvend deg i ydmykhet for Gud fra den fortryllelsen som fikk deg til å gjøre et så ubesindig løfte. Det er langt bedre å tilbakekalle et slikt løfte i gudsfrykt enn å holde det og på den måten bringe vanære over din Skaper. VM2 100.3

Husk at du har en himmel å vinne, en åpen sti til fortapelse å unnfly. Gud mener det hans sier. Da han forbød våre første foreldre å spise frukten av kunnskapens tre, ble slusene for ulykke over hele verden åpnet på grunn av deres ulydighet. Dersom vi vandrer i strid med Gud, vil han vandre i strid med oss. Det eneste trygge for oss å gjøre er å vise lydighet mot alle de krav han stiller, hva det enn måtte koste. De har alle sammen sin rot i uendelig kjærlighet og visdom. VM2 100.4