Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Overlat følgene til Gud

Hvor ganske annerledes er ikke denne ånd enn den følelse av likegyldighet og ringeakt som noen i . . . har lagt for dagen overfor J. og dem som er blitt påvirket av hans innflytelse! Dersom Guds forvandlende nåde noen gang har vært påkrevet, så er den påkrevet i denne menigheten. Ved å dømme og fordømme en bror har de tatt på seg å utøve en virksomhet som Gud aldri har lagt i deres hender. En hjertets hardhet, en kritikksyk, dømmende ånd som kunne tilintetgjøre personlighet og selvstendighet, er blitt vevd inn i deres kristelige erfaring, og de har mistet Kristi kjærlighet i sine hjerter. Skynd dere, brødre, å få alt dette vekk fra deres sjeler før det blir uttalt i himmelen: “La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort!” Åp. 22, 11. VM2 95.2

Dere vil komme til å møte mange vanskeligheter i kristenlivet i forbindelse med menigheten, men gjør ikke altfor ivrige forsøk på å forme og danne deres brødre. Dersom dere ser at de ikke oppfyller de krav som blir stilt i Guds Ord, så fordøm dem ikke. Gjør ikke gjengjeld dersom de skulle irritere dere. Bevar deres sjeler fra å bli irritert dersom noe skulle bli sagt som kunne vekke forbitrelse. Dere ser mange ting hos andre som kunne synes å være uriktige, og dere vil gjerne rette på disse feilene. I deres egen kraft begynner dere å arbeide på en reform, men dere gjør det ikke på den rette måten. For dem som feiler, må dere arbeide med et hjerte som er undertvunget og formildet ved Guds Ånd, og dere må være redskaper som Herren kan virke gjennom. VM2 96.1

Velt deres byrde på Jesus. Dere føler at Herren må gripe inn der Satan søker å vinne herredømmet over en sjel, men dere må i ydmykhet og saktmodighet gjøre alt det dere kan, og legge det innviklede arbeid og de sammenfiltrede saker i Guds hender. Følg de råd som blir gitt i hans Ord og overlat utfallet av saken til hans visdom. Når du har gjort alt du kan for å frelse din bror, kan du legge bekymring til side og stille og rolig utføre alle andre plikter som venter. Det er ikke lenger din sak, men Guds. VM2 96.2

Hugg ikke over den vanskelige knuten i utålmodighet, slik at du gjør saken håpløs. La Gud løse opp de innfiltrede trådene for deg. Han er klok nok til å ordne forviklingene i vårt liv. Han eier dyktighet og takt. Vi kan ikke alltid se hans planer, men vi må med tålmodighet vente på at de blir utviklet og ikke forstyrre og ødelegge dem. Han vil åpenbare dem for oss i sin egen velbehagelige tid. Streb etter enighet og jag etter kjærlighet og overensstemmelse med Kristus i alle ting. Han er kilden til enighet og styrke, men dere har ikke søkt etter kristelig enhet, for å kunne knytte hjertene sammen i kjærlighet. VM2 96.3

Det er et arbeid å utføre i menigheten og utenfor menigheten. “Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt.” Joh. 15, 8. Den frukten vi bærer, er overfor verden det eneste beviset på hva slags tre det er. Dette er beviset på vårt disippelforhold. Dersom våre gjerninger er av en slik karakter at vi som grener på det levende vintre bærer fyldige klaser med dyrebar frukt, åpenbarer vi overfor verden Guds eget kjennetegn på at vi er hans sønner og døtre. Vi er levende brev som er kjent og lest av alle mennesker. VM2 96.4

Men jeg er redd for at dere vil unnlate å gjøre den gjerning som dere må utføre for å kunne innhente det som er blitt forsømt i fortiden, og bli levende, fruktbærende grener. Dersom dere gjør det Gud ønsker dere skal gjøre, vil hans velsignelse komme inn i menigheten. Ennå har dere ikke vært ydmyke nok til å gjøre et grundig arbeid og oppfylle Guds Ånds ønske. Dere har rettferdiggjort dere selv og behaget dere selv, forsvart dere selv der dere skulle ha vært ydmyke, angerfulle og omvendt dere. VM2 96.5

Få vekk enhver anstøtssten “og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag”. Heb. 12, 13. Det er ikke for sent å rette på det som er galt, men dere må ikke tro at dere er friske og ikke trenger til lege, for dere behøver hjelp. Når dere kommer til Jesus med et sønderknust hjerte, vil han velsigne dere og hjelpe dere så dere kan gå ut i Mesterens virksomhet med frimodighet og kraft. Det beste beviset på at dere er i Kristus, er den frukten dere bærer. Dersom dere ikke i sannhet er knyttet til ham, vil det lys og de privilegier dere har, bli til fordømmelse og ødeleggelse. VM2 97.1

* * * * *

Det er skadeligere, langt skadeligere, å gi uttrykk for følelser i en stor forsamling og å skyte løs på alle og enhver, enn det er å gå til den enkelte som kanskje har feilet, og irettesette ham. Det forkastelige ved denne strenge, anmassende og fordømmende tale i en stor forsamling er av så meget alvorligere art i Guds øyne enn det er å gi en personlig, individuell irettesettelse, som antallet er større og kritikken mer vidtomfattende. Det er alltid lettere å gi uttrykk for følelsene i en forsamling, fordi det er mange til stede, enn det er å gå til den som har feilet og ansikt til ansikt åpent og oppriktig tydelig fremholde hans uriktige handlemåte. Men det å bringe sterke følelser mot andre inn i Guds hus og la alle de skyldige så vel som de uskyldige lide, er en arbeidsmåte som Gud ikke kan godkjenne, og som gjør skade i stedet for gagn. — 1875 — “Testimonies”, III, side 507, 508. VM2 97.2

Kan hende du føler at andre har gjort det som er galt, og jeg vet like godt som du at en kristelig ånd ikke har vært lagt for dagen i menigheten. Men vil dette gagne deg i dommen? Vil to feil gjøre at en feil blir riktig? Selv om en, to eller tre i menigheten har gjort det som er galt, kan dette ikke på noen måte utslette eller unnskylde din synd. Hva andre enn måtte ha gjort, så er din oppgave å sette ditt eget hjerte i orden. På deg har Gud et krav som ingen omstendigheter bør få deg til å glemme eller forsømme, for hver eneste sjel er dyrebar i Guds øyne. — 1885 — “Testimonies”, V, side 349. VM2 97.3