Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 18—Kjærlighet mellom brødre

Livet lærer oss disiplin. Her i verden møter en kristen uheldige innflytelser. Det vil inntreffe omstendigheter der tålmodigheten blir prøvd, og det er ved å møte disse i den rette ånd man utvikler de kristelige dyder. Dersom forurettelser og krenkelser blir båret med saktmodighet, dersom fornærmelige ord blir møtt med milde svar, og uvennlige handlinger med vennlighet, er dette et bevis på at Kristi Ånd bor i hjertet, at saften fra det levende vintre flyter inn i grenene. Her i livet er vi i Kristi skole, og her må vi lære å være saktmodige og ydmyke av hjertet. På den endelige regnskapsdagen skal vi da få se at alle de hindringer vi møter, alle vanskeligheter og ubehageligheter som vi blir kalt til å bære, er praktiske lekser under utøvelsen av kristelige prinsipper. Når de er vel overstått, vil de utvikle det kristelige preg i karakteren og gjøre at en kristen kan kjennes fremfor den verdslige. VM2 93.1

Vi må nå opp til et høyt ideal dersom vi ønsker å være Guds barn, edle, rene og ubesmittet. Og dersom vi ønsker å nå dette idealet, blir det nødvendig med en beskjæringsprosess. Hvordan skulle denne beskjæringen kunne foregå dersom vi ikke møtte noen vanskeligheter, dersom det ikke var noen hindringer vi måtte stige over, dersom det ikke var noe som stilte krav til vår tålmodighet og utholdenhet? Disse prøvelsene er ikke de minste velsignelser i vår erfaring. Hensikten med dem er å styrke oss med besluttsomhet til å ville nå fram. Istedenfor å tillate at de skal hindre, ødelegge og trykke oss ned, bør vi betrakte dem som Guds middel til å vinne avgjørende seier over selvet. VM2 93.2