Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 14—Kristelig vekst

Det er blitt åpenbart for meg at de som har kjennskap til sannheten og likevel lar-alle sine krefter bli oppslukt av verdslige interesser, er utro. De lar ikke sannhetens lys skinne for andre ved sine gode gjerninger. De vier nesten alle sine evner til å bli drevne, dyktige verdens mennesker. De glemmer at Gud ga dem deres talenter forat de skulle brukes til å fremme hans sak. Dersom de var tro i sine plikter, ville resultatet bli en stor sjelehøst for Mesteren. Men mange går fortapt ved deres forsømmelse. VM2 79.1

Gud oppfordrer dem som kjenner hans vilje, til å bli ordets gjørere. Svakhet, halvhjertethet og ubestemthet ansporer Satan til angrep, og de som tillater disse trekk å vokse, vil hjelpeløst bli oppslukt av fristelsens svulmende bølger. Det kreves av enhver som bekjenner Kristi navn, at han skal vokse opp til full modenhet i Kristus, den kristnes levende hode. VM2 79.2

Vi trenger alle sammen en veileder gjennom de trange steder i livet, på samme måte som sjømannen trenger en los gjennom brenningene eller opp langs den klippefulle kysten. Og hvor kan vi finne en slik veileder? Kjære brødre, vi vil vise dere hen til Bibelen. Inspirert av Gud og skrevet av hellige menn peker den med stor klarhet og nøyaktighet både på de gamles og de unges plikter. Den løfter sinnet, mildner hjertet og gir glede og hellig fryd i ånden. Bibelen fremstiller et fullkomment ideal for karakteren. Den er en ufeilbar rettleder under alle forhold helt til avslutningen av vår livsferd. Gjør den til deres rådgiver, til rettesnor for deres daglige liv. VM2 79.3

Ethvert nådens middel bør vi utnytte med flid forat Guds kjærlighet mer og mer må kunne råde i sjelen, “forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag, fylt med rettferdighets frukt”. Fil. 1,10.11. Deres kristenliv må ta sterke og kraftige former. Dere kan nå det høye idealet som er fremstilt for dere i Skriften, og dere må nå det dersom dere ønsker å være Guds barn — VM2 79.4

1885 — “Testimonies”, V, side 263-267. Dere kan ikke stå stille. Det må enten være fremgang eller tilbakegang. Dere må ha åndelig kunnskap forat dere “må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, . . . forat I kan fylles til all Guds fylde”. Ef. 3, 18, 19. VM2 79.5

Mange som har en forstandsmessig kunnskap om sannheten og som kan forsvare den med argumenter, gjør ikke noe for å oppbygge Kristi rike. Vi treffer dem fra tid til annen, men de bærer ikke noe nytt vitnesbyrd om personlig erfaring i kristenlivet. De forteller ikke om noen nye seire i den hellige krig. Istedenfor dette legger man merke til den samme gamle leksen, de samme vendinger i bønn og formaning. Bønnene deres har ingen ny klang. De gir ikke uttrykk for en større forståelse av de tingene som hører Gud til, ingen mer alvorlig og levende tro. VM2 80.1

Slike mennesker er ikke levende planter i Herrens hage. De produserer ikke noen nye, friske skudd eller nye blader, ingen takknemlighetens vellukt i et hellig liv. De er ikke kristne som vokser. Deres synspunkter og planer er begrenset, og det foregår ingen utvidelse av ånden, ingen verdifulle tillegg til de skatter som kommer inn under den kristelige erkjennelse. Evnene deres er ikke blitt ansport i den retning. De har ikke lært å se på mennesker og forhold slik som Gud ser på dem, og i mange tilfelle har vanhellig sympati skadet sjeler og i høy grad forkrøplet Guds sak. Den åndelige tilstanden som råder, er fryktelig. Mange lever et formelt kristenliv og påstår at deres synder er forlatt, men på samme tid er de likså blottet for kjennskap til Kristus som synderen er. VM2 80.2