Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Embetsmenn og lærere

Når det nå og da blir valt embetsmenn, så pass på at ikke noen blir valt av personlige grunner, men la betrodde stillinger bli besatt av slike som etter deres overbevisning elsker og frykter Gud, og som vil gjøre Gud til sin rådgiver. Dersom de ikke har Guds frykt og Guds kjærlighet, blir de en skuffelse, hvor glimrende deres begavelse enn måtte være. Jesus sier: “Uten meg kan I intet gjøre.” Sabbatsskoleelevene må ikke avgjøre hvem som skal velges til embetsmenn. Det vil være heldig for skolen å skifte embetsmenn ofte. En enkelt manns sinn kan nemlig ikke prege alle de andres sinn. Han har kanskje noen visse ypperlige betingelser, men er likevel mangelfull i noen retninger. En annen som blir valt, kan være dyktig nettopp der hvor den andre sto tilbake. Personer med forskjellige sinn og egenskaper kan komme med nye idéer, nye tanker, og dette er av betydning. Men velg fremfor alt slike som i sin sjels enfoldighet lever i sannheten, slike som elsker og frykter Gud og som lærer sine lekser i hans skole. Slike lærere vil føre elevene fremad og oppad. Under forstandige lærere vil elevene oppnå økt interesse for Guds Ord og dypere innsikt i skriftene. — “Counsels on Sabbath School Work”, side 165. VM2 451.2

Herren oppfordrer unge menn og kvinner til å omgjorde seg til livsvarig, alvorlig arbeid i sabbatsskolevirksomheten. Rykkvise anstrengelser vil ikke kunne utrette meget godt eller gjøre dere til fremgangsrike arbeidere i Guds verk. Ved tålmodig utholdenhet i å gjøre godt vil dere bli Guds medarbeidere. Dere må dag for dag betrakte dere som Guds tjenere. Vær flittige i arbeidet en dag av gangen og pass på at dere ikke gjør krokete stier for deres føtter, at det halte ikke skal bli ledet bort fra rettferdighetens sti ved deres uriktige handlinger. — “Counsels on Sabbath School Work”, side 13. VM2 451.3

Enhver lærer i sabbatsskolen bør være en Kristi etterfølger. De som ikke har bevist at de er Kristi disipler og som ikke ved et konsekvent liv har vist at de er kristne, bør ikke anmodes om å bli lærere i sabbatsskolen, for de trenger til at noen først lærer dem de grunnleggende prinsipper i Guds kjærlighet og frykt. “Uten meg,” sa Kristus, “kan I intet gjøre.” Joh. 15, 5. Hvilken verdi ville vel den undervisning ha som ble gitt av en som i sin personlige erfaring er blottet for kjennskap til Kristi kraft? Det ville være meget inkonsekvent å tilskynde en slik til å ta en klasse i sabbatsskolen, men enda verre ville det være å tillate at en klasse kom til å stå under påvirkning av en lærer som kler seg og oppfører seg slik at han er en fornektelse av Frelseren som han bekjenner seg til å tjene. VM2 452.1

De som underviser i sabbatsskolen, må ha hjerter som er oppvarmet og styrket ved Guds sannhet, og som ikke bare er Ordets hørere, men også dets gjørere. De må få næring fra Kristus på samme måten som grenen får næring fra vinstokken. Doggdråper av himmelsk nåde må falle på dem, forat deres hjerter må være som dyrebare planter med knopper som åpner seg og blir utvidet og gir fra seg en behagelig vellukt, som blomster i Guds hage. Lærere bør flittig granske Guds Ord og alltid åpenbare den kjensgjerning at de daglig lærer lekser i Guds skole og er i stand til å overbringe andre det lyset de har fått fra ham som er den store lærer, verdens lys. VM2 452.2

Lærere bør føle sitt ansvar og gjøre bruk av enhver anledning til å utvikle seg, forat de må kunne yte den beste tjeneste på en måte som vil føre til at sjeler blir frelst. — “Counsels on Sabbath School Work”, side 93, 94. VM2 452.3

Gud har gitt fornuftens og forstandens gave til den ene arbeider på samme måten som han har gitt dem til en annen, og i forhold til de evner dere har, skal dere gi deres talenter til pengevekslerne. Herren vil ikke at noen arbeider bare skal være en skygge av en annen som han beundrer. Læreren må vokse opp til Kristi fulle aldersmål, ikke til et eller annet feilende, dødelig menneskes mål. Dere må “vokse i nåde”. Og hvor kan vi finne nåden? Bare i Kristus, det guddommelige mønster. Enhver bør derfor se hen til Kristus og etterligne det guddommelige forbilde. Enhver arbeider må anstrenge sine krefter til det ytterste for å arbeide i harmoni med Guds plan. Han må lære i Kristi skole forat han må bli forstandig til å undervise andre. De som blir overlatt til lærerens omsorg i sabbatsskolen, trenger den visdom og erfaring som Gud kan gi en Kristi etterfølger. Læreren bør fra Kristus hente saktmodighet og ydmykhet av hjertet for å kunne være en sann lærer og vinne sine elever for Kristus, slik at også disse kan bli trofaste misjonærer ute på den store høstmark. — “Counsels on Sabbath School Work”, side 105, 106. VM2 452.4

Det er mangel på utdannede krefter iblant oss, og vi har ikke menn som er tilstrekkelig opplært til fullt ut å kunne lede våre sabbatsskoler og menigheter. Mange som kjenner sannheten, forstår den ennå ikke på en slik måte at de kan hevde seg i å fremholde den. De er ikke beredt til å fremholde den på en slik måte at dens hellige, opphøyde karakter blir klar for folket. I stedet for mindre disiplin trenger de en grundigere opplæring. Det er umulig for noen å forutse hva en kan bli kalt til. En kan komme i situasjoner hvor en behøver en hurtig oppfatning og vel avveide argumenter. Derfor vil det være til ære for Kristus at tallet på godt utdannede arbeidere blant oss blir økt. De blir da bedre i stand til å fremholde sannheten på en klar og forstandig måte, og sannheten bør fremholdes på en måte som så vidt mulig er fri for mangler. — “Counsels on Sabbath School Work”, side 156. VM2 453.1