Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Taktfulle sjelevinnere

Vi trenger til å innse betydningen av kolportørarbeidet som et av de viktigste midler til å finne dem som er i fare og lede dem til Kristus. Man bør aldri forby kolportørene å tale om Kristi kjærlighet og fortelle om sin erfaring i Mesterens tjeneste. De bør få lov til å tale eller be med dem som blir vakt. Den enkle beretning om Kristi kjærlighet til menneskene vil kunne åpne dører for dem, ja, til og med kunne skaffe dem adgang til vantroendes hjem. VM2 433.4

Når kolportøren besøker folk i deres hjem, får han ofte anledning til å lese for dem fra Bibelen eller fra bøker som gir undervisning om sannheten. Når han oppdager noen som søker etter sannhet, kan han holde bibellesninger med dem. Disse bibellesninger er nettopp hva folket behøver. Gud vil i sin tjeneste bruke dem som på den måten viser dyp interesse for fortapte sjeler. Gjennom dem vil han bringe lys til slike som er villige til å ta imot undervisning. VM2 434.1

Noen som arbeider i kolportasjen, har en iver som ikke står i forhold til deres kunnskap. På grunn av den mangel på visdom som preger dem, og fordi de er så tilbøyelige til å opptre som predikanten og teologen, har det nesten vært nødvendig å sette restriksjoner for kolportørene våre. Når Herrens stemme lyder: “Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” legger Guds Ånd dette svaret i hjertet: “Her er jeg, send meg!” Es. 6, 8. Men husk at den gloende stenen fra alteret først må røre ved deres leper. Da blir de ordene dere taler, kloke og hellige ord. Da får dere visdom til å vite hva dere skal si og hva dere skal la være å si. Da vil dere ikke søke å åpenbare deres skarphet som teologer. Dere vil være forsiktige så dere ikke egger til strid og vekker fordom ved å bringe omstridte lærepunkter på bane. Da kommer dere til å finne nok å tale om som ikke skaper motstand, men som vil åpne hjertet slik at de ønsker en dypere kunnskap om Guds Ord. VM2 434.2

Herren vil at dere skal være sjelevinnere. På samme tid som dere ikke bør tvinge lærdomspunkter inn på folk, burde dere derfor alltid være “rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder”. 1 Pet. 3, 15. Hvorfor skulle dere være redde? Vær redd for at deres tale skal smake av selvgodhet, at dere skulle si uoverveide ord, at deres tale og oppførsel ikke skulle være etter Kristi lignelse. Slutt dere først sammen med Kristus og fremstill sannheten slik som den er i ham. Budskapet om forsoningen kan ikke unngå å gripe hjertene. Når dere blir besjelet av Kristi saktmodighet og ydmykhet, vil dere vite hva dere skal si til folket, for den Hellige Ånd vil fortelle dere hvilke ord dere skal tale. De som innser hvor nødvendig det er å bevare hjertet under den Hellige Ånds ledelse, blir i stand til å så en sæd som vil spire fram til evig liv. Dette er kolportørevangelistens oppgave. VM2 434.3