Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kolportørarbeid er sann tjeneste

Alle som ønsker en anledning til å gjøre sann tjeneste og som helt og holdent overgir seg til Gud, finner i kolportørarbeidet anledninger til å tale om meget som har med det tilkommende, udødelige liv å gjøre. Den erfaringen en på denne måten kan oppnå, er av største verdi for dem som bereder seg til predikevirksomheten. Når Guds Hellige Ånd følger med, blir arbeidere, både menn og kvinner, beredt til å bli hyrder for Guds hjord. Når de nærer den tanken at Kristus er deres guddommelige ledsager, kommer de til å føle en hellig ærefrykt og en opphøyet glede midt under alle prøvende erfaringer og gjenvordigheter. De kommer til å lære å be mens de arbeider. De tilegner seg tålmodighet, vennlighet, omgjengelighet og hjelpsomhet. De viser en sann høflighet og husker på at Kristus, deres guddommelige ledsager, ikke kan gi sitt bifall til harde, uvennlige ord eller følelser. Deres tale er ren. Talegaven blir betraktet som et dyrebart talent som vi har fått som et lån for å utføre en høy og hellig gjerning. Den menneskelige tjener kommer til å lære hvordan han skal representere den guddommelige ledsager som han er knyttet til. For den usynlige Hellige vil han vise aktelse og ærbødighet, fordi han bærer hans åk og lærer hans rene, hellige veier å kjenne. De som har tro på denne guddommelige ledsager, blir utviklet. De blir begavet med evner til å kle sannhetens budskap i en hellig skjønnhet. VM2 432.1

Det er noen som er skikket til kolportasjen og som kan gjøre et langt større arbeid der enn ved å preke. Dersom Kristi Ånd bor i deres hjerter, får de anledning til å fremholde hans ord for andre og til å lede menneskenes tanker fram til de særskilte sannheter for denne tid. Menn som er skikket til det, tar opp dette arbeid. Men en eller annen uforstandig predikant smigrer dem med at deres evner burde bli brukt i predikevirksomheten i stedet for i kolportasjen. På den måten blir de påvirket til å skaffe seg bevilling til å preke, og nettopp de menn som kunne ha utdannet seg til å gjøre et godt misjonsarbeid ved å besøke familier i hjemmene, tale med dem og be med dem, blir ledet bort fra den oppgaven de er skikket til. De blir dårlige predikanter, og det arbeidsfeltet hvor et stort arbeid var påkrevd og hvor det kunne utrettes så meget godt, blir forsømt. VM2 432.2