Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 76—Kolportørens kvalifikasjoner

Fordi kolportasje med vår litteratur er et misjonsarbeid, bør dette arbeid ledes fra et misjonsstandpunkt. De som blir valt til å være kolportører, bør være menn og kvinner som føler en byrde for tjenesten og som har til formål ikke å oppnå vinning, men å bringe menneskene lyset. All vår tjeneste skal utføres til Guds ære og for å bringe sannhetens lys til dem som er i mørke. Egoistiske prinsipper, lyst til vinning, til verdighet eller stilling bør ikke engang nevnes blant oss. VM2 428.1

Kolportører trenger til daglig å omvende seg til Gud forat deres ord og handlinger må kunne være en duft av liv til liv, og de må kunne øve en innflytelse til frelse. Grunnen til at kolportørarbeidet ble mislykket for så mange, er at de ikke var sanne kristne. De kjente ikke omvendelsens ånd. De hadde en teori om hvordan de skulle utføre arbeidet, men de innså ikke at de var avhengige av Gud. VM2 428.2

Kolportører, tenk på at i de bøkene som dere bringer ut, byr dere ikke fram et beger som inneholder Babylons vin, villfarende lærdommer som blir utdelt til jordens konger, men et beger som er fylt med gjenløsningens kostelige sannheter. Vil dere drikke av det selv? Deres sinn kan bli tatt til fange under Kristi vilje, og han kan sette sin egen innskrift på dere. Når dere ser på ham, blir dere forvandlet fra herlighet til herlighet, fra karakter til karakter. Gud vil at dere skal komme ut til fronten og tale de ordene han vil gi dere. Han ønsker at dere skal vise at dere vurderer menneskene høyt, de mennesker som er kjøpt med Frelserens dyrebare blod. Når dere faller og blir slått sønder på denne klippen, kommer dere til å oppleve Kristi kraft, og andre legger merke til den kraften sannheten har i deres hjerter. VM2 428.3

Til dem som går på skole for å lære hvordan de kan utføre et arbeid for Gud mer fullkomment, vil jeg gjerne si: Husk at bare når dere daglig helliger dere til Gud, kan dere bli sjelevinnere. Noen har VM2 428.4

1900 — “Testimonies”, VI, side 317-320. ikke hatt anledning til å gå på skole, fordi de var for fattige til å betale for seg. Men når de ble Guds sønner og døtre, tok de opp arbeidet der de var, og arbeidet for sine omgivelser. Enda de manglet den kunnskap man kan få i skolen, helliget de seg til Gud, og Gud arbeidet gjennom dem. På samme måte som disiplene, da de ble kalt fra fiskegarnene til å følge Kristus, lærte de dyrebare lærdommer av Frelseren. De sluttet seg til den store Lærer, og den kunnskapen de fikk fra Skriften, gjorde dem dyktige til å tale til andre om Kristus. På den måten fikk de sann visdom, fordi de ikke var for kloke i sine egne øyne til å ta imot undervisning fra det høye. Den Hellige Ånds fornyende kraft ga dem praktisk styrke til frelse. VM2 428.5

Den lærdeste manns visdom er dårskap når det kommer an på å lede sjeler til Kristus og han ikke har gått i Kristi skole. Gud kan bare samarbeide med dem som vil ta imot innbydelsen: “Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.” Matt. 11, 28-30. VM2 429.1