Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Lave skolepenger

I noen av skolene våre har prisen for undervisningen vært for lav. Dette har på mange måter vært til skade for skolearbeidet. Det har ført til en nedslående gjeld. Det har gjort at ledelsen stadig har hatt mistanke om feilaktige beregninger, mangelfull økonomi og feilaktig anlagte planer. Det har vært meget nedslående for lærerne, og det fører til at folk krever tilsvarende lave priser i andre skoler. Uansett hva hensikten må ha vært med å sette skolepengene ned under lavmålsomkostninger, er det faktum at en skole er kommet i underbalanse, nok grunn til å gå gjennom planene på ny og til å ordne omkostningene på en slik måte at den i fremtiden kan vise bedre resultater. Det beløp som blir krevd for undervisning, kost og opphold, bør være nok til å dekke lønningene for lærerpersonalet, til å skaffe rikelig, sunn, nærende mat, til å holde utstyret på værelsene ved like, til å vedlikeholde bygningene og til å dekke de nødvendige løpende utgifter. Dette er en viktig sak, som ikke krever en knapp beregning, men en grundig undersøkelse. Det er nødvendig med råd fra Herren. Skolen bør ha en tilstrekkelig inntekt, ikke bare til å møte de nødvendige løpende utgifter, men også for å kunne gi elevene visse ting som kan være av betydning i deres arbeid gjennom skoleåret. VM2 374.3

Man må ikke tillate at det hoper seg opp gjeld semester etter semester. Den aller høyeste utdannelse en kan gi, er å lære å sky gjeld som man ville sky sykdom. Når det går år etter år uten tegn på at gjelden blir forminsket, men snarere økes, bør det gjøres stopp. Styret bør si: “Vi tør ikke lede skolen lenger dersom man ikke finner en eller annen sikker metode. ” Det ville være bedre, langt bedre, å lukke skolen inntil styret lærer kunsten å lede den på en måte som betaler seg. Ta som Guds utvalte folk for Kristi skyld fatt på oppgaven og før inn et sunt finansielt system i våre skoler. VM2 374.4

Når det blir nødvendig å forhøye prisene i en skole, legg da alltid først saken fram for dem som støtter skolen og vis dem at skolepengene har vært satt for lavt og at skolen av den grunn er kommet i gjeld. Dette har forkrøplet og hindret dens arbeid. Når skolepengene blir forhøyet slik at det kan betale seg, vil det kanskje føre til at søkningen blir mindre. Men en stor søkning burde ikke være årsak til så megen glede som frihet for gjeld. VM2 375.1

En av følgene av for lave skolepenger i Battle Creek har vært at det på ett sted er blitt samlet et større antall elever og flere familier enn ønskelig. Hvis to tredjedeler av vårt folk i Battle Creek var Herrens planter på andre steder, ville de få plass til å vokse. Vi ville ha sett større resultater dersom en del av den tid og energi som blir ofret på den store skolen i Battle Creek for å bevare den i en sunn tilstand, var blitt brukt til skoler på andre steder hvor plassen tillater det, slik at arbeid med gårdsbruk kunne gå inn som et ledd i utdannelsen. Hadde de vært villige til å følge Herrens veier og hans planer, ville mange planter nå ha vært i vekst på andre steder. VM2 375.2

Gang på gang er Herrens ord kommet til oss om at både menigheter og skoler burde ha vært plantet på andre steder, og at det var samlet for mange og tunge ansvar på ett sted. Få folket vekk fra de store byene og legg grunnvoll for verket på andre steder — det er oppgaven vi har fått. Hvis denne oppgaven var blitt utført, og hvis en fordeling av penger og hjelpemidler var blitt foretatt, ville den summen som ble brukt til ekstra skolebygninger i Battle Creek, ha skaffet rikelig til to nye institusjoner på andre steder, og treet ville ha vokst og båret slike frukter som man ikke har oppnådd fordi mennesker valte å følge sin egen visdom. VM2 375.3

Våre brødre sier at predikanter og foreldre påstår at det er snesevis av unge mennesker i våre rekker som trenger til de fordeler som de kan få ved våre skoler, men som ikke kan komme dersom skolepengene ikke blir lavere. Men de som stiller krav om lave skolepenger, bør omhyggelig overveie saken fra alle sider. Dersom elevene selv ikke råder over tilstrekkelige midler til å klare de virkelige utgiftene til et godt og trofast arbeid i sin utdannelse, er det da ikke bedre at deres foreldre, deres venner, de menighetene de tilhører, eller godgjørende brødre i deres konferens yter dem hjelp, enn at en gjeldsbyrde skal bli påført skolen? Det ville være langt bedre å la dem som støtter institusjonen, dele utgiftene enn at skolen blir satt i gjeld. VM2 375.4

Det må finnes utveier til å forebygge at våre institusjoner kommer i gjeld. Vi må ikke la hele saken komme til å lide på grunn av gjeld som aldri blir avviklet, dersom det ikke skjer en fullstendig forandring og virksomheten blir ført fram på et annet grunnlag. La alle som har vært med på å tillate at denne sky av gjeld hviler over dem, nå føle det som sin plikt å gjøre hva de kan for å fjerne den. VM2 376.1