Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 1—Herrens dag er nær

“Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen. En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, en dag med basunklang og hærskrik mot de faste byer og de høye murtinder. Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren.” Sef. 1, 14-17. VM2 11.1

“På den samme tid vil jeg ransake Jerusalem med lykter og jeg vil hjemsøke de folk som ligger på sin berme og sier i sitt hjerte: Herren gjør hverken godt eller ondt.” Sef. 1, 12. VM2 11.2

“Tenk etter og gå i deg selv, du folk som ikke blues, før Guds råd føder — som agner farer dagen fram — før Herrens brennende vrede kommer over eder, før Herrens vredes dag kommer over eder! Søk Herren, alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag.” Sef. 2, 1-3. VM2 11.3

Vi er nær tidens avslutning. Det er blitt vist meg at Guds gjengjeldende straffedommer allerede er i landet. Herren har gitt advarsel om de begivenheter som snart skal finne sted. Det skinner lys fra hans Ord, men ennå dekker mørke jorden, og dunkelhet folkene. “Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, ... og de skal ingenlunde unnfly.” 1 Tess. 5, 3. VM2 11.4

Det er vår plikt å spørre om årsaken til dette fryktelige mørke, forat vi kan unngå den kurs som menneskene har fulgt og som har brakt dem i så stor villfarelse. Gud har gitt verden anledning til å lære og kjenne Guds vilje og å lyde ham. Han har i sitt Ord gitt dem sannhetens lys. Han har sendt dem advarsel, råd og formaning. Men bare få vil lyde hans røst. På samme måte som jødefolket er de fleste selv blant bekjennende kristne stolte av sine opphøyde fortrinn, men de gir ikke Gud noe igjen for hans store velsignelser. I uendelig nåde er et siste advarselsbudskap blitt sendt ut til verden — et budskap som forkynner at Kristus står for døren, og som retter oppmerksomheten mot Guds overtrådte lov. Men på samme måte som menneskene før syndfloden foraktet og forkastet Noahs budskap, slik vil de forlystelsessyke i vår tid forkaste det budskap Guds trofaste tjenere forkynner i dag. Verden fortsetter sin rutinemessige kretsgang, nå som alltid opptatt med sine forretninger og sine fornøyelser, mens Guds vrede er ferdig til å hjemsøke dem som overtrer hans lov. VM2 11.5