Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Økonomi

Ved opprettelsen av skolebygninger, i deres utstyr og i enhver enkelthet i deres drift bør det øves den strengeste økonomi. Skolene våre må ikke bli ledet etter noen som helst innskrendede eller egoistiske planer. De bør være så hjemlige som mulig, og på ethvert område bør de gi en korrekt undervisning om enkelhet, om hva som er nyttig, om sparsommelighet og økonomi. VM2 372.3

Elevene oppholder seg ved våre skoler for å få en spesiell opplæring, for å få kjennskap til allslags arbeid, slik at de i kraft av den dyktighet de tilegner seg, må bli selvhjulpne. Og dersom de reiser ut som misjonærer, bør de være i stand til å skaffe seg de nødvendige bekvemmeligheter og hjelpemidler. Enten det gjelder menn eller kvinner, bør de lære å lappe og stoppe, vaske og holde tøyet i orden. De bør kunne lage sine egne måltider. De bør vite hvordan de skal dyrke jorden, og de bør kjenne til mekaniske sysler. På den måten kan de innskrenke sine egne utgifter og ved sitt eksempel påvise prinsipper som hører med til sparsommelighet og økonomi. En slik undervisning kan en lettest få på et sted der en i alle ting samvittighetsfullt praktiserer økonomi. VM2 372.4

Ikke bare av hensyn til skolenes velferd finansielt sett, men også som en lærdom for elevene bør man med grundighet studere økonomien og samvittighetsfullt og med flid praktisere den. De ledende bør nøye undersøke på ethvert punkt at det ikke blir unødvendige utgifter som kan påføre skolen en gjeldsbyrde. Enhver elev som elsker Gud over alt annet, vil hjelpe til med å bære ansvaret i denne sak. De som er blitt opplært til å gjøre dette, kan ved forskrift og eksempel overfor andre de kommer i berøring med, peke på de prinsipper vår selvfornektende Gjenløser har lært oss. Selvrådighet er et stort onde som vi må overvinne. VM2 373.1

Det er noen som helst ikke vil la elevene få vite noe om skolens finansielle vanskeligheter. Men det ville være langt bedre for elevene å se og forstå at vi mangler midler, for dette ville kunne hjelpe dem til å øve seg i å være sparsommelige. Mange som kommer til våre skoler, er fra enkle og uanselige hjem der de er blitt vant til å spise enkel mat uten mange retter. Hvilken innflytelse vil vårt eksempel ha på slike? La oss lære dem at når vi har så mange ting å bruke pengene til, og det er tusener som sulter og dør av sott og hungersnød, ved blodsutgytelse og brann, er det passende for oss omhyggelig å sørge for at vi ikke skaffer oss noe som er unødvendig bare for å tilfredsstille appetitten eller for å vekke oppmerksomhet. VM2 373.2

Dersom skolene våre blir ledet i de riktige spor, vil vi kunne unngå å hope opp gjeld, og elevene vil likevel ha det komfortabelt og bordet være dekket med rikelig, god og solid mat. Vår sparsommelighet må aldri være slik at måltidene blir dårlige av den grunn. Elevene bør få rikelig med sunn mat. Men de som tar seg av matlagingen, må lære å samle smulene sammen så at ikke noe blir spilt. VM2 373.3

Elevene bør læres opp til å ta nøye vare på det som er deres eget så vel som på det som hører skolen til. De bør lære å forstå at det er deres plikt å begrense enhver unødvendig utgift på skolen og på reiser til og fra deres hjem. Selvfornektelse er av uhyre stor betydning. Vi må gi akt på den undervisning som er gitt, for vi nærmer oss tidens avslutning. Mer og mer vil vi bli nødt til å legge planer, til å vise omtanke og til å øve sparsommelighet. Vi kan ikke gå fram som om vi hadde en bank å hente penger i i tilfelle av en kritisk situasjon. Derfor må vi ikke stille oss i vanskeligheter. Hver for seg og som ledere i Herrens institusjoner må vi nødvendigvis avskjære alt som tar sikte på stas, og bringe utgiftene innenfor de trange grensene som våre inntekter tillater. VM2 373.4