Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Barna blir forsømt

Altfor liten oppmerksomhet er blitt viet våre barn og vår ungdom. De eldre i menigheten har ikke betraktet dem med ømhet og sympati og med ønske om at de måtte gjøre fremgang i det guddommelige liv. Barna har derfor ikke kunnet utvikle kristenlivet slik som de burde ha gjort. Noen menighetsmedlemmer som før har elsket og fryktet Gud, tillater at deres forretning blir det altoppslukende og skjuler sitt lys under en skjeppe. De har glemt å tjene Gud, og de gjør sin for retning til en grav for sin religion. VM2 363.1

Skal vi tillate at de unge blir drevet hit og dit, at de blir motløse og faller i fristelser som overalt ligger på lur for deres troskyldige føtter? Det arbeid som ligger nærmest for våre menighetsmedlemmer, er å få interesse for vår ungdom, og med vennlighet, tålmodighet og ømhet gi dem linje på linje og bud på bud. Å, hvor er fedrene og mødrene i Israel? Det burde være mange slike, og de burde som husholdere over Kristi nåde ikke bare nære en tilfeldig, men en særlig interesse for de unge. Det burde være mange flere hjerter som blir rørt på grunn av den ynkelige stilling vår ungdom er i, og som innser at Satan arbeider med ethvert tenkelig påfunn for å dra dem inn i sitt garn. Gud krever at menneskeheten skal våkne opp av sin dvale og se hvilken tjeneste som er nødvendig i denne farlige tid. VM2 363.2

Våre brødres og søstres øyne bør salves med den himmelske øyensalve så de må kunne se hva som er nødvendig i denne tid. Lammene i hjorden må få føde, og himmelens Herre ser ned for å undersøke hvem som utfører det arbeid han ønsker skal bli utført for barna og de unge. Menigheten sover og fatter ikke hvor stor denne sak er. “Å, ” sier noen, “hva skal det være godt for å ta det så grundig med hensyn til å utdanne vår ungdom? Jeg synes at dersom noen få som har bestemt seg for å velge en eller annen litterær linje eller noe annet kurs som krever en viss utdannelse, blir vist særlig oppmerksomhet, så er dette alt som er nødvendig. Det er ikke påkrevet at alle våre unge mennesker lærer så meget. Vil ikke en grundig utdannelse av noen få tilfredsstille alle nødvendige krav?” VM2 363.3

Jeg svarer: Nei, absolutt ikke. Hvilket utvalg ville vi være i stand til å gjøre blant vår ungdom? Hvordan skulle vi kunne si hvem som ville være de mest lovende, hvem som ville utføre den beste tjeneste for Gud? Med vår menneskelige dømmekraft ville vi kanskje gjøre som Samuel, som da han ble sendt ut for å finne Herrens salvede, festet seg ved det ytre utseende. VM2 364.1

Men Herren sa til Samuel: “Se ikke på hans utseende og på hanshøye vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hva mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet.” Ikke en eneste av Isais sønner med den edle skikkelse de hadde, ville Herren anta. Men da David, den yngste sønnen som bare var en ung gutt og fårehyrde, ble kalt hjem fra marken og trådte fram for Samuel, sa Herren: “Stå opp og kall ham! For ham er det.” 1 Sam. 16, 7. 12. Hvem kan avgjøre hvilket medlem i en familie vil vise seg å være brukbar i Guds verk? Alle de unge bør få lov å nyte de velsignelser og privilegier som en utdannelse i våre skoler betyr, forat de må kunne bli ansport til å bli Guds medarbeidere. VM2 364.2