Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Reservert jord

Herren ønsker at jorden omkring skolen skal helliges til ham som hans eget skolerom. Vi er kommet til et sted med rikelige jordarealer, og tomtene i nærheten av skolen og kirken bør ikke brukes til privatboliger. Ikke alle som tror på sannheten for denne tid, er blitt forvandlet i sin karakter. De er ikke den rette anskuelsesundervisning, og de representerer ikke Kristi karakter. Mange av dem som gjerne vil bo ved kirken og skolen, blir ikke til noen hjelp, men til en hindring. De mener at de bør hjelpes og favoriseres. De hverken setter pris på arten av den virksomhet vi utfører eller påskjønner den stilling den er i. De skjønner ikke at alt det som er gjort i Avondale, er blitt gjort ved hjelp av det hardeste arbeid og ved bruk av pengemidler som er skjenket ved oppofrelse, eller som må betales tilbake til utlånerne. VM2 358.4

Blant dem som gjerne vil bo i nærheten av vår skole, vil det være noen som er fulle av forestillinger om sin betydelighet og av bekymring for sin egen anseelse. De er følsomme og stifter partier; Slike trenger til en omvendelse, for de er langt fra å være i en stilling der de kan ta imot Herrens velsignelser. Satan frister dem til å søke forrettigheter som bare vil skade dem dersom de blir oppfylt, og på den maten vil de volde bekymring blant brødrene. Mange som for tiden ikke har noen plass for Guds rikes levende prinsipper, trenger til å få disse prinsippene innført i sitt liv. De som lærer i Kristi skole, vil betrakte enhver nådesbevisning fra Gud som noe som er for godt for dem. De vil forstå at de ikke fortjener alt det gode de tar imot, og de vil betrakte seg som lykkelige. Deres ansiktsuttrykk vil vitne om fred og hvile i Herren, fordi de har Herrens ord for at han har omsorg for dem. VM2 359.1

“Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden mine føtters skammel; hva hus kunne I bygge meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for meg? Alt dette har jo min hånd gjort, og således ble alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.” Es. 66, 1. 2. I de siste dagene av året 1898 hadde vi mange erfaringer som lærte oss hva disse ord betyr. Mitt hjerte var meget betynget, og forhold ble da åpenbart for meg angående de onder som ville bli følgen av å avstå jord i nærheten av skolen til privatbygg. Det syntes som om vi var i et møte til rådslagning, og iblant oss sto det En som man ventet ville hjelpe oss ut av våre vanskeligheter. De ord han uttalte, var tydelige og bestemte: VM2 359.2

“Disse arealer skal etter Guds bestemmelse være til gagn for skolen. Dere har hatt synlige beviser på hvordan menneskenaturen arbeider, og hva den vil åpenbare under fristelse. Jo flere familier det kommer til å bo omkring skolebygningene, desto flere vanskeligheter vil lærere og elever møte på sin vei. Den naturlige selviskhet hos menneskenes barn er ferdig til å bli vekket til live dersom ikke allting er etter deres smak. Jorden omkring skolen skal være skolens eiendom, og dette jordbruket skal oppta et langt større areal enn dere har ment at det ville. I forbindelse med studiene skal det utføres et arbeid i overensstemmelse med de råd som er gitt. Avondale skal være et filantropisk sentrum. Guds folk på det australske misjonsfelt skal bli påvirket av Herrens Ånd til å yte sympati og midler til støtte og oppmuntring for mange veldedige og godgjørende foretak som skal være midler til a lære opp de fattige, de hjelpeløse og de vankundige til å bli selvhjulpne.” VM2 359.3