Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Fordeler ved å ha skolen på landet

De grunner vi hadde til på noen steder å søke vekk fra byene og legge våre skoler ute på landet, har også sin gyldighet for skoler andre steder. Å bruke penger på å bygge nye bygninger når en skole allerede har stor gjeld, er ikke i samsvar ved Guds plan. Dersom de pengene våre større skoler har brukt til kostbare bygninger, var blitt brukt til innkjøp av landeiendommer hvor elevene kunne få den rette utdannelsen, ville et så stort antall elever ikke ha behøvd å måtte kjempe under trykket av stigende gjeld, og virksomheten ved disse institusjonene ville ha stått gunstigere. Hvis man hadde fulgt denne fremgangsmåten, ville det nok ha blitt en del knurr blant elevene, og foreldrene ville ha kommet med mange innvendinger. Men elevene ville ha fått en mer allsidig utdannelse, som ikke bare ville ha forberedt dem til praktisk arbeid i forskjellige håndverk, men til en plass i Herrens jordbruk på den nyskapte jord. Dersom alle skolene våre hadde oppmuntret til arbeid med å dyrke jorden, ville de nå ha vært ganske annerledes stilt. De nedslående forhold ville ikke ha vært så store. Motstridende innflytelser ville være blitt overvunnet, og de økonomiske forholdene ville ha forandret seg. For elevenes vedkommende ville arbeidet være blitt mer rikelig fordelt, og når hele menneskeorganismens maskineri fikk en mer allsidig bruk, ville det ha utviklet seg en større legemlig og åndelig styrke. Men den undervisning som det har behaget Herren å gi, er blitt mottatt med så megen vakling at hindringene ikke er blitt overvunnet. VM2 354.1

Det er et tegn på feighet når man så langsomt og så usikkert følger arbeidets linje — den linjen som vil gi den aller beste utdannelse. Betrakt naturen. Innenfor de enorme områder derute er det plass til å opprette skoler hvor man kan rydde og dyrke markene. Dette arbeidet er av vesentlig betydning for den utdannelsen som er mest gunstig for åndelig fremgang. For naturens røst er Kristi røst og bringer oss utallige lærdommer om kjærlighet og kraft, om underkastelse og iherdighet. Det er noen som ikke forstår å vurdere jordbruksarbeid. Slike bør ikke planlegge våre skoler, for de vil hindre enhver fremgang etter de riktige linjer. Innflytelsen fra slike personer har hittil vært en hindring. VM2 354.2

Dersom jorden blir dyrket, vil den ved Guds velsignelse skaffe oss det nødvendige. Vi bør ikke bli motløse angående timelige ting, fordi noe tilsynelatende mislykkes, heller ikke bør vi bli forsagte om noe skulle bli forhalt. Med glede, håp og takknemlighet bør vi bearbeide jorden i tillit til at den har rike forråd i sitt skjøt, som den trofaste arbeideren skal høste inn, forråd som er kosteligere enn gull eller sølv. Den magerhet man beskylder jorden for, er et falskt vitnesbyrd. Når jorden blir dyrket på en forstandig måte, vil den yte sine skatter til gagn for menneskene. Fjell og høyder blir forandret. Jorden eldes som et kledebon. Men Guds velsignelse, som dekker et bord for hans folk i ørkenen, opphører aldri. VM2 355.1

Det er alvorlige tider foran oss, og det er meget nødvendig for familier å forlate byene og komme ut på landet forat sannheten må kunne bringes ut til sideveiene utover jorden så vel som til hovedveiene. Meget avhenger av om vi legger våre planer etter Herrens Ord og gjennomfører dem med iherdig energi. Gudhengiven aktivitet og utholdenhet har her mer å si enn geni og boklig lærdom. Alle de talenter og evner som det menneskelige redskap er utstyrt med, har liten verdi dersom det ikke blir brukt. VM2 355.2

Dersom vi vender tilbake til større enkelhet, vil dette bli påskjønnet av barna og de unge. Arbeid i hagen og på marken vil være en behagelig avveksling fra den trettende tredemøllen med abstrakte lekser som deres unge sinn aldri burde være innskrenket til. Særlig vil det være verdifullt for det nervøse barn som boklige lekser virker utmattende på og er vanskelige å huske. Hvis barnet får betrakte naturen, vil det oppnå sunnhet og lykke, og de inntrykk det får, blir ikke utvisket, for de vil være knyttet til de gjenstander som det til stadighet kan betrakte. VM2 355.3