Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kristelig omgjengelighet og høflighet

Guds folk gjør seg altfor lite umak med å utvikle kristelig omgjengelighet. Den grenen av oppdragelsen bør man ikke forsømme eller miste av syne i våre skoler. VM2 350.1

Elevene bør undervises om at de ikke er uavhengige atomer, men at hver enkelt er en tråd som skal passe inn i de andre tråder i veven. En slik undervisning kan man ikke gi mer effektivt noe annet sted enn i skolehjemmet. Der har elevene hver dag anledninger som dersom de blir utnyttet, i høy grad vil gjøre sitt til å utvikle de selskapelige trekk i deres karakter. Det står i deres egen makt på den måten å gjøre bruk av tid og anledninger til å utvikle en karakter som vil gjøre dem glade og nyttige. De som lukker seg inne i seg selv, og som er uvillige til å være vennlige og omgjengelige og være til velsignelse for andre, går glipp av mange velsignelser. For ved innbyrdes kontakt oppnår men-neskesinnet slepenhet og dannelse. Ved selskapelig omgang blir det stiftet bekjentskap og vennskap som fører til enhet i hjertet og til en atmosfære av kjærlighet som er velbehagelig i himmelens øyne. VM2 350.2

De som har smakt Kristi kjærlighet, bør i særlig grad utnytte sine selskapelige evner, for på den måten kan de vinne sjeler for Frelseren. De bør ikke gjemme Kristus og lukke ham inne i hjertet som en ettertraktet skatt, hellig og herlig, til glede bare for dem selv. Heller ikke må de åpenbare Kristi kjærlighet bare overfor dem som faller i deres smak. Elevene kan læres opp i den kristelige egenskap å kunne vise vennlig interesse og en selskapelig innstilling overfor dem som mest trenger til det, selv om det kanskje ikke er deres egne utvalte omgangsvenner. Jesus viste alltid og overalt en kjærlig interesse for mennesker og spredte lyset av en glad gudsfrykt omkring seg. Elevene bør læres opp til å følge i hans spor. De bør lære å vise kristelig interesse, sympati og kjærlighet overfor sine unge kamerater og forsøke å lede dem til Jesus. Kristus bør være i deres hjerter som en kilde med vann som veller fram til evig liv, til opplivelse for alle de kommer i berøring med. VM2 350.3

Det er denne villige, kjærlige tjeneste for andre i nødens tid som er regnet som dyrebar hos Gud. På den måten kan elevene være levende misjonærer for Gud til og med i skoletiden, dersom de er tro mot sin bekjennelse. Alt dette krever tid, men når tiden blir brukt på denne måten, blir den utnyttet riktig, for på den måten lærer elevene hvordan de skal fremstille kristendommen for verden. VM2 350.4

Kristus nektet ikke å omgås andre i vennlighet. Når fariseere eller tollere innbød ham til gjestebud, tok han imot innbydelsen. Hvert ord han uttalte ved slike anledninger, var en lukt av liv til liv for tilhørerne. For han brukte tiden ved middagsmåltidet som en anledning til å gi dem mange dyrebare lærdommer, slike som var avpasset etter deres behov. Slik lærte Kristus sine disipler hvordan de skulle oppføre seg når de var sammen med dem som ikke var religiøse, så vel som dem som var det. Ved sitt eget eksempel lærte han dem at når de var til stede ved en offentlig sammenkomst, behøvde samtalen deres ikke å være av samme art som den man i alminnelighet brukte ved slike anledninger. VM2 351.1

Når elever sitter til bords, vil det fra hjertets forrådshus komme ord som er rene og oppløftende, dersom Kristus bor i sjelen. Hvis Kristus ikke bor der, vil de føle seg tilfreds med en lettsindighet, spøk og fjas som er en hindring for åndelig vekst og en årsak til sorg for Guds engler. Tungen er et ustyrlig lem, men slik burde det ikke være. Den bør omvendes, for talegaven er et meget dyrebart talent. Kristus er alltid beredt til å gi av sine rikdommer, og vi bør samle de perlene som kommer fra ham, slik at de kan falle fra våre leper når vi taler. VM2 351.2

Temperamentet, de personlige eiendommeligheter, de vaner som karakteren blir utviklet av — alt som blir praktisert i hjemmet, vil komme til syne i alle forhold i livet. Tilbøyeligheter som blir fulgt, vil komme til uttrykk i tanker, i ord og i handlinger av samme art. Dersom hver enkelt av elevene i skolefamilien ville gjøre en anstrengelse for å holde alle uvennlige og uhøflige ord tilbake, og dersom de tiltalte alle med aktelse, hvis de ville huske på at de bereder seg til å bli medlemmer i den himmelske familie, hvis de ville vokte sin innflytelse ved hjelp av hellige vaktposter forat den ikke skal trekke noen bort fra Kristus, og dersom de ville prøve på å la enhver handling i livet forkynne hans dyder som kalte dem fra mørket til sitt underfulle lys — hvilken reformerende innflytelse ville det da ikke gå ut fra hvert eneste hjem! VM2 351.3