Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 52—Arbeid for de høyere klasser

Vi har et arbeid som bør utføres for predikantene i andre kirkesamfunn. Gud ønsker å frelse dem. De kan på samme måte som vi oppnå udødeligheten bare ved tro og lydighet. Vi må arbeide tor dem så de kan oppnå den. Gud ønsker at vi skal ha en liten del i hans særskilte oppgave for denne tid. Han vil at vi skal være blant dem som gir hans husfolk mat i rette tid. Hvorfor skulle vi ikke være opptatt med denne gjerning? VM2 309.1

Våre predikanter bør søke å komme i forbindelse med predikantene i andre samfunn. Be for disse menn, og sammen med dem, for Kristus går i forbønn også for dem. De bærer et høytidelig ansvar. Som Kristi sendebud burde vi vise en dyp, alvorlig interesse for disse hyrder for hjorden. VM2 309.2

Kallet skal lyde “på veiene”, og det må forkynnes for alle som tar aktiv del i verdens sysler, for lærere og ledere. De som bærer tunge ansvar i det offentlige liv: leger og lærere, offentlige embetsmenn og forretningsmenn, bør få et klart og tydelig budskap. “Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel? For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? ” Mark. 8, 36. 37. VM2 309.3

Vi taler og skriver meget om de fattige som blir forsømt. Burde vi ikke også vise litt oppmerksomhet mot de rike som blir forsømt? Mange betrakter denne klasse i samfunnet som håpløs, og de gjør ganske lite for å åpne øynene på dem som ved Satans blendende og forblindende makt har mistet evigheten av syne i sine beregninger. Tusener av rike menn er gått i graven uten å bli advart, fordi de er blitt bedømt etter deres ytre vesen og er blitt forbigått som håpløse individer. Men hvor likegyldige de enn kan synes å være, er det blitt åpenbart for meg at de fleste blant denne klasse mennesker føler seg besvært i sjelen. Det er tusener av rike menn som sulter etter åndelig føde. Mange i det offentlige liv føler trang til noe de ikke har. Få blant dem går i kirke, fordi de fleste føler at de ikke har noe utbytte av det. Den læren de hører, VM2 309.4

1900 — “Testimonies”, VI, side 77-8l. (Etter leirmøtet.) griper ikke sjelen. Skal vi ikke gjøre en personlig anstrengelse til fordel for dem? VM2 309.5

Noen sier: Kan vi ikke nå dem ved hjelp av skrifter? Det er mange som vi ikke kan nå på den måten. Det de trenger til, er personlig arbeid. Skal de gå fortapt uten å få en særskilt advarsel? Slik var det ikke i svunne tider. Guds tjenere ble sendt ut for å fortelle disse høytstående menn at bare i den Herre Jesus Kristus kunne de finne fred og hvile. VM2 310.1

Himmelens majestet kom til denne verden for å frelse den fortapte, falne menneskeslekt. Hans arbeid omfattet ikke bare de forstøtte, men også slike som var i høye, ærefulle stillinger. På genial måte arbeidet han for å få adgang til sjeler i de høyeste klasser, slike som ikke tenkte på Gud og ikke holdt hans bud. VM2 310.2

Det samme arbeid er blitt fortsatt etter Kristi himmelfart. Det rører mitt hjerte dypt når jeg leser om den interesse Herren viste for Kornelius. Han var en mann i høy stilling, en offiser i den romerske hær, men han levde i streng overensstemmelse med alt det lys han hadde fått. Herren sendte et særskilt budskap til ham fra himmelen, og ved et annet budskap påla han Peter å besøke ham og gi ham lys. Det burde være en stor oppmuntring for oss i vårt arbeid å tenke på Guds medlidenhet og ømme kjærlighet til dem som søker og ber om mer lys. VM2 310.3

Det er mange som blir fremstilt for meg som om de var i en lignende stilling som Kornelius, men som Gud ønsker å knytte til sin menighet. Deres sympati er knyttet til Herrens lovlydige folk. Men de tråder som binder dem til verden, holder dem fast. De eier ikke moralsk mot til å ta stilling sammen med de ringe. Vi må gjøre spesielle anstrengelser for å nå disse sjeler, som på grunn av sitt ansvar og sine fristelser trenger til et særskilt arbeid. VM2 310.4

På grunnlag av det lys jeg har fått, vet jeg at et tydelig “så sier Herren” nå bør bli uttalt til menn som har innflytelse og autoritet i verden. De er husholdere som har fått overlatt betydningsfulle tillitsverv av Gud. Gud vil bruke dem i sin tjeneste dersom de bare vil ta imot hans kall.. . . VM2 310.5

Det er noen som særlig egner seg til å arbeide blant de høyere klasser. Disse bør søke Herren daglig og gjøre det til et studium hvordan de skal kunne nå slike mennesker, ikke bare for å stifte et tilfeldig bekjentskap med dem, men for å kunne påvirke dem ved personlig bestrebelse og levende tro og åpenbare en dyp kjærlighet til deres sjeler, en virkelig interesse for at de skal få kunnskap om sannheten, slik som den er i Guds Ord. VM2 310.6