Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Å rane fra Herren

Det er blitt vist meg at mange av vårt folk raner tiende og offergaver fra Herren, og som en følge av dette blir hans verk i høy grad hindret. Guds forbannelse kommer til å hvile over dem som lever av Guds nådegaver og likevel lukker sine hjerter og ingenting eller nesten ingenting gjør for å fremme hans sak. Brødre og søstre, hvordan kan den rundhåndede Far fortsette med å ha dere til husholdere og gi dere slike midler som burde brukes for ham, når dere beholder det alt sammen og på en egenkjærlig måte mener at det tilhører dere? VM2 34.3

Det er mange som bruker de midler Gud har lagt i deres hender, til å skaffe seg mer jord istedenfor å gi dem til Gud. Dette onde øker blant våre brødre. De hadde alt det de kunne gjøre bruk av, men Pengekjærhet eller ønsket om å bli betraktet for å være likså velhavende som deres naboer, har likevel fått dem til å begrave sine midler i verden og holde tilbake fra Gud det som rettelig tilfaller ham. Skal vi da undre oss over at de ikke har lykken med seg eller at Gud ikke velsigner deres avling, og at de møter skuffelse? VM2 34.4

Dersom våre brødre ville tenke over at Gud kan velsigne 100 mål jord slik at de bærer en like stor avling som ellers 500, så ville de ikke fortsette å begrave seg i jordeiendommer, men la sine midler strømme inn i Guds skattkammer. “Vokt eder, ” sa Kristus, “at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer.” Luk. 21, 34. Satan gleder seg når dere utvider deres bondegårder og setter pengene i verdslige foretak. På den måten hindrer dere nemlig ikke bare saken i å gjøre fremgang, men på grunn av bekymring og overanstrengende arbeid blir deres utsikt til å oppnå et evig liv i høy grad forminsket. VM2 35.1

Vi burde gi akt på Frelserens formaning i dag: “Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen. ” Luk. 12, 33. Nå er det tid for våre brødre til å minske sine eiendommer istedenfor å øke dem. Vi skal snart flytte inn i et bedre land, et himmelsk. La oss derfor ikke slå oss til ro på jorden, men la oss samle våre eiendeler sammen på et så lite område som mulig. VM2 35.2

Den tiden kommer da vi ikke kan selge for noen som helst pris. Det vil snart komme ut en forordning som forbyr alle mennesker å kjøpe av eller å selge til noen annen enn dem som har dyrets merke VM2 35.3

* * * * *

Herren har vist meg gjentatte ganger at det er i strid med Bibelen å gjøre forberedelser for våre timelige behov i trengselstiden. Jeg så at dersom de hellige hadde lagret opp matvarer hjemme hos seg selv eller ute på marken i trengselstiden når det var sverd, hunger eller pest i landet, ville voldsomme hender ta det fra dem, og fremmede ville høste markene deres. Nettopp da vil det være tid for oss til helt å stole på Gud, og han vil holde oss oppe. Jeg så at vi ville være sikret vann og brød i den tiden, og at vi ikke skal mangle noe eller sulte, for Gud kan dekke bord for oss i ørkenen. Skulle det bli nødvendig, så ville han sende oss ravner med mat, slik som han gjorde på Elias’ tid, eller la det regne manna ned fra himmelen slik som det gjorde for israelittene. VM2 35.4

Hus og jordeiendommer blir uten noen som helst betydning for de hellige i trengselstiden, for da blir de nødt til å flykte for de rasende pøbelsvermene, og på den måten kan de ikke fa solgt eiendommene og bruke pengene til fremme for sannhetens sak. Jeg så at det er Guds vilje at de hellige skal rive seg løs fra enhver hindring før trengselstiden kommer, og at de må gjøre en pakt med Gud ved offer. Dersom de har lagt sin eiendom på alteret og søker Gud alvorlig med hensyn til sin plikt, vil han fortelle dem når de skal selge dette. Da kommer de til å stå fritt i trengselstiden og ikke bli trykket ned av noen som helst byrde. — “Early Writings”, 1851, side 56, 57. (“Budskaber til Menigheden”, side 71, 72.) VM2 35.5