Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 49—Guds hensikt med menigheten

Gud har til hensikt å kunngjøre gjennom sitt folk sitt rikes prinsipper. Forat de i liv og karakter må kunne åpenbare disse prinsipper, ønsker han å skille dem fra verdens seder, vaner og skikker. Han søker å føre dem nær til seg for å kunngjøre sin vilje for dem. VM2 292.1

Dette var hans hensikt da han fridde Israel ut fra Egypt. Ved den brennende busken tok Moses imot dette budskapet til Egypts konge: “La mitt folk fare, så de kan tjene meg.” 2 Mos. 7, 16. Med mektig hånd og utrakt arm førte Gud hebreernes hærskare ut av trelldommens land. Underfull var den befrielsen han lot dem bli gjenstand for, da deres fiender, som nektet å lytte til hans ord, ble straffet med fullstendig ødeleggelse. VM2 292.2

Gud ønsket å skille sitt folk fra verden og berede dem til å ta imot hans ord. Fra Egypt førte han dem til Sinai berg, der han åpenbarte sin herlighet for dem. Her fantes ikke noe som kunne tiltrekke seg deres sanser eller lede deres sinn bort fra Gud. Når den store skaren betraktet de høye fjellene som tårnet seg opp over dem, kunne de innse hvor små de var i Guds øyne. Ved disse klipper, som ikke kunne rokkes uten ved den guddommelige viljes kraft, talte Gud til menneskene. Og forat hans ord alltid måtte stå klart og tydelig for deres sinn, forkynte han under lyn og torden og med forferdelig majestet den loven han hadde gitt i Eden og som var avskriften av hans karakter. Med Guds finger ble ordene skrevet på stentavler. På den måten ble den evige Guds vilje åpenbart for et folk som var kalt til å opplyse alle slekter, stammer og tungemål om de prinsipper som råder i hans regjering i himmelen og på jorden. VM2 292.3

Til den samme oppgaven har han kalt sitt folk i denne slekt. For dem har han åpenbart sin vilje, og av dem krever han lydighet. Den røsten som talte fra Sinai, sier ennå i disse siste dager til menneskene: “Du VM2 292.4

1900 — “Testimonies”, V, side 9-13 skal ikke ha andre guder foruten meg.” 2 Mos. 20, 3. Menneskene har satt sin vilje opp mot Guds vilje, men de kan ikke bringe dette befalende ord til taushet. Det menneskelige sinn kan aldri fullt ut fatte sin plikt overfor den høyere makt, men det må derfor ikke unndra seg forplik-telsene. Dypsindige teorier og spekulasjoner kan det være nok av, og menneskene kan forsøke å stille vitenskapen opp mot åpenbaringen og på den måten avskaffe Guds lov. Men med stadig større styrke vil den Hellige Ånd holde befalingen fram for dem: “Herren din Gud skal du tilbe og ham alene skal du tjene.” Matt. 4, 10. VM2 292.5

Hvordan behandler verden Guds lov? Overalt motarbeider menneskene de guddommelige forskrifter. I sitt ønske om å slippe å bære det kors som lydighet fører med seg, stiller endog menigheten seg på den store opprørers side og påstår at Guds lov er blitt forandret eller satt ut av kraft. I sin blindhet skryter menneskene av vidunderlig fremgang og opplysning. Men de himmelske vektere ser jorden fylt med fordervelse og vold. På grunn av synd er atmotfæren på vår jord blitt som atmosfæren i et pestlasarett. VM2 293.1

En stor oppgave skal utføres for å fremholde evangeliets frelsende sannheter for menneskene. Det er det middel Gud har bestemt til å stanse den flodbølgen som den moralske fordervelse har reist. Det er det middel han bruker for å gjennopprette sitt moralske bilde i mennesket. Det er hans legemiddel mot en verdensomspennende oppløsning. Det er den kraft som drar menneskene sammen i enighet. Å fremholde disse sannheter er formålet med den tredje engels budskap. Det er Herrens hensikt at forkynnelsen av dette budskap skal være det høyeste og største arbeid som foregår i verden i denne tid. VM2 293.2

Satan tilskynder stadig menneskene til å godkjenne hans prinsipper. På den måten søker han å motarbeide Guds verk. Han stiller stadig fram Guds utvalte folk som et folk som er ledet vill. Han er brødrenes anklager, og sin makt til å anklage bruker han til stadighet mot dem som gjør rettferdighet. Gjennom sitt folk ønsker Herren å besvare Satans beskyldninger ved å vise hva følgen blir av lydighet mot viktige prinsipper. VM2 293.3