Veiledning For Menigheten, 2. bd.

“Åndelig ondskap på høye steder”

Når menn og kvinner faller under Satans ødeleggende makt, er det nesten umulig å få løst dem ut av den fryktelige snaren slik at de ennå en gang skal kunne få rene tanker og klare begreper om Guds vilje. I sitt bedratte sinn betraktet de synden som noe predikanten har helliget, og de kommer aldri til å se den i det avskyelige lys som Gud ser den i. Når det moralske ideal er blitt senket i menneskesinnet, blir deres dømmekraft fordreiet, og de ser på synden som rettferdighet og på rettferdighet som synd. Ved å ha omgang med slike som ikke har opphøyde og rene tilbøyeligheter og vaner, kommer andre til å bli lik dem. Nesten ubevisst kommer de til å tilegne seg deres smak og prinsipper. VM2 28.4

Dersom noen foretrekker å ha omgang med et menneske med urene tanker og tøylesløse vaner fremfor å være sammen med den dydige og rene, er det et sikkert tegn på at vedkommende har lignende vaner og tilbøyeligheter og er kommet ned på et lavt moralsk nivå. Disse bedratte, villedede sjeler betegner dette nivå som et høyt og hellig åndens slektskap — en åndelig harmoni. Men apostelen kaller det “åndelig ondskap på høye steder” (Ef. 6, 12, engelsk oversettelse), som vi skal føre virkningsfull krig mot. VM2 29.1

Når forføreren begynner sin forførende virksomhet, finner han ofte at det er uoverensstemmelse i smak og vaner, men ved sine sterke påstander om gudsfrykt vinner han tillit, og når han har oppnådd den, bruker han sin listige, forføreriske makt på sin egen måte for å føre sine planer igjennom. Ved å ha omgang med dette farlige element blir kvinner vant med å innånde den urene atmosfæren og blir nesten ubevisst gjennomtrengt av den samme ånd. De mister sitt særpreg og blir en skygge av sin forfører. VM2 29.2

Menn som bekjenner seg til å ha nytt lys og gjør krav på å være reformatorer, får stor innflytelse over en viss klasse mennesker som er overbevist om de villfarelser som råder i denne tid, og som ikke er tilfreds med menighetens åndelige tilstand. Hos ærlige, oppriktige hjerter ønsker de å se en forandring til det bedre. De ønsker å se dem komme opp på et høyere nivå. Dersom Kristi trofaste tjenere ville forkynne sannheten ren og uforfalsket for disse mennesker, ville de ta imot den og rense seg ved å lyde den. Men Satan, som alltid er årvåken, følger disse søkende sjeler på deres vei. En eller annen som fører en høy bekjennelse som reformator, kommer til dem på samme måten som Satan kom til Kristus, forkledd som en lysets engel, og drar dem enda lenger vekk fra den rette vei. VM2 29.3

Den ulykke og fordervelse som følger i tøylesløshetens spor, kan man ikke beregne. Jorden er vanhelliget under dem som bor på den. De har nesten fylt sin ugudelighets mål. Men det som kommer til å bringe den største gjengjeldelsen, er praktiseringen av ugudelighet under gudfryktighetens kappe. Verdens gjenløser avviste aldri sann anger hvor stor overtredelsen enn måtte være. Men han forkynner en brennende fordømmelse over fariseere og hyklere. Det er mer håp for den åpenbare synder enn for denne klasse mennesker. . . . VM2 29.4