Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Menigheten og verden

Hvor ynkelige i den hellige Guds øyne de er som bekjenner seg til å stå som forsvarere av hans lov og likevel overtrer dens forskrifter! De fører skam over den dyrebare sak og gir motstandere av sannheten anledning til å triumfere. Aldri bør skillelinjen mellom Jesu etterfølgere og Satans tilhengere bli utvisket. Gud har selv trukket en tydelig grense mellom verden og menigheten, mellom dem som holder budene, og dem som bryter budene. De kan ikke blandes sammen. De er likså forskjellige som middag og midnatt — forskjellige i smak, i hensikt, i bestrebelse og karakter. Dersom vi oppelsker gudskjærlighet og gudsfrykt, får vi avsky for den minste tilnærmelse til urenhet. VM2 197.2

Måtte Herren dra sjeler til seg og gi hver enkelt av dem en forståelse av at det hviler et hellig ansvar på dem til å danne en slik karakter at Kristus ikke vil skamme seg for å kalle dem brødre. Løft banneret, så vil den himmelske velsignelsen bli uttalt over dere på den dag da enhver skal få igjen det som er gjort ved legemet. Guds arbeidere må leve som for hans ansikt og stadig bli utviklet i karakter, i sann dyd og gudfryktighet. Deres sinn og hjerte må være så helt gjennomtrengt av Kristi ånd og så fylt med alvor av det hellige budskap som de skal forkynne, at hver tanke, hver handling, hver indre tilskyndelse vil være hevet over det jordiske og sanselige. Deres lykke vil ikke bestå i for-buden, egoistisk tilfredsstillelse, men i Jesus og hans kjærlighet. VM2 197.3

Min bønn er: “Å, Herre, salv ditt folks øyne, forat de må kunne skjelne mellom synd og hellighet, mellom besmittelse og rettferdighet, og til sist stå som seiervinnere!” VM2 198.1

* * * * *

I kampen mot innvortes fordervelse og utvortes fristelser ble endog den vise Salomo beseiret. Man kan ikke uten fare tillate den minste avvikelse fra den strengeste rettskaffenhet. “Avhold eder fra allslags ondt. ” 1 Tess. 5, 22. Når en kvinne nevner sine familiebesværligheter eller klager over sin ektefelle til en annen mann, bryter hun ekteskapsløftet. Hun vanærer sin mann og nedbryter den skranken som er opprettet for å bevare ekteskapsforholdets hellighet. Hun åpner døren vidt og innbyr Satan til å trenge inn med sine lumske fristelser. Dette er nettopp hva Satan ønsker. Dersom en kvinne kommer til en kristen bror med en beretning om sine ulykker, sine skuffelser og prøver, bør han alltid råde henne til å velge søstre som sine fortrolige dersom hun må betro sine besværligheter til noen. Da vil det ikke være noe som helst skinn av ondt som kan føre skam over Guds sak. — 1869 — “Testimonies”, 11, side 306. VM2 198.2