Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Menn med ulastelig renomé

Moralens fane blir ikke holdt høyt nok blant Guds folk. Mange som bekjenner seg til å holde Guds bud og å forsvare dem, bryter budene. Fristelsene kommer på en slik måte at de som blir fristet, mener å kunne se en unnskyldning for sin overtredelse. De som går ut på misjonsmarken, bør være menn og kvinner som vandrer med Gud og samtaler med ham. De som står på den hellige prekestol som forkynnere, bør være menn med et ulastelig renomé. Deres liv bør være uten flekker, hevet over alt som smaker av urenhet. Sett ikke ditt rykte i fare ved å ferdes på fristelsens vei! VM2 193.4

Dersom en kvinne holder din hånd og ikke vil slippe den, så trekk den hurtig tilbake og bevar henne fra å synde. Dersom hun legger en utilbørlig hengivenhet for dagen og klager over at hennes mann ikke elsker henne, så søk ikke å erstatte denne mannen. Den eneste sikre og kloke fremgangsmåte for deg i et slikt tilfelle er at du beholder din medfølelse hos deg selv. Slike tilfelle er tallrike. VM2 194.1

Henvis slike til ham som bærer byrdene, den sanne og sikre Rådgiver. Har hun valt Kristus til sin ledsager, vil han gi henne nåde til å tåle tilsidesettelse uten å fortvile. Og under alt dette bør hun søke å gjøre alt som står i hennes makt for å knytte sin mann til seg ved den strengeste troskap mot ham og vise trofasthet med hensyn til å gjøre hans hjem lyst og tiltrekkende. Dersom alle hennes anstrengelser er forgjeves og ikke blir påskjønnet, har hun sin velsignede gjenløsers sympati og bistand. Han vil hjelpe henne til å bære alle byrder og trøste henne i hennes skuffelser. Hun viser mistillit til Jesus når hun søker det menneskelige til å fylle den plass Kristus alltid er beredt til å fylle. I sin sorg synder hun mot Gud. Det ville være godt for henne kritisk å ransake sitt eget hjerte, og undersøke om synden ikke ligger på lur i sjelen. Det hjertet som på den måten søker menneskelig sympati og tar imot forbuden oppmerksomhet fra noen, er ikke rent og ulastelig for Gud. VM2 194.2

Bibelen inneholder mange slående eksempler på hvilken sterk innflytelse dårlige kvinner kan øve. Da Bileam ble oppfordret til å forbanne Israel, fikk han ikke lov til det. For det står om Gud: “Ei skuer han urett i Jakob, ei ser han elendighet i Israel. ” 4 Mos. 23, 21. Men Bileam, som alt hadde gitt etter for fristelse, ble nå fullt ut et Satans redskap og bestemte seg for at han på omveier ville utføre det Gud ikke hadde tillatt ham å gjøre direkte. Han la straks sin snare forat israelittene skulle bli dåret av de vakre moabittiske kvinnene som ville lede dem til å overtre Guds lov. På den måten ville synd bli funnet hos dem, og Guds velsignelse ville ikke kunne hvile over dem. Deres stridskrefter ville i høy grad bli svekket, og deres fiender ville ikke lenger frykte for deres makt, fordi hærskarenes Herres åsyn ikke var med deres hærer. VM2 194.3

Dette er ment som en advarsel til Guds folk som lever i de siste dager. Dersom de jager etter rettferdighet og sann hellighet, og dersom de holder Guds bud, vil Satan og hans redskaper ikke få tillatelse til å overvinne dem. All motstand fra deres bitreste fiender vil vise seg å være ute av stand til å ødelegge eller opprykke den vinstokken som Gud selv har plantet. Satan forstår det som Bileam lærte av sørgelig erfaring, at mot Jakob hjelper ingen spådomskunst, heller ikke noen sanselig kunst mot Israel, når det ikke blir næret synd blant dem. Derfor vil han alltid bruke sin makt og innflytelse til å forstyrre deres enighet og besmitte deres rene karakter. Han legger snarer på utallige måter for å svekke deres kraft til å gjøre det gode. VM2 195.1