Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Mangelen på utdannede arbeidere

Vi har for få talenter blant arbeiderne i de forskjellige grener av Guds verk. Nye foretak må settes i gang. Vi behøver slike som har evner til å tenke ut planer om hvordan de kan nå de sjelene som ferdes i villfarelsens mørke. Vi trenger menn med forskjellig begavelse og forstand. Men vi må ikke klandre dem dersom deres begreper ikke nettopp svarer til våre egne. Vi bør legge større planer for utdannelse av arbeidere til å forkynne budskapet. De som tror på sannheten og elsker den, har handlet edelmodig ved å yte av sine midler for å støtte de forskjellige foretak. Men det er stor mangel på kompetente arbeidere. VM2 184.1

Det er ikke klokt alltid å bruke pengene på uprøvde felter, når det blir gjort så lite for å gjøre arbeiderne beredt til å besette disse felter. Guds verk må ikke hindres av mangel på redskaper til å utføre det. Han kaller på dannede menn som er bibelgranskere, som elsker den sannheten de legger ut for andre, og som fører den inn i sitt eget liv og sin karakter. Vi ønsker menn som elsker Jesus og klynger seg til ham, og som setter pris på det umåtelige offer som ble gjort til beste for falne mennesker. Vi trenger til leper som er berørt med hellig ild, bierter som er rene for syndens besmittelse. De som har en overflatisk gudsfrykt og som er begjærlige etter å bli betraktet som de første og beste, er ikke de menn denne tid krever. De som tenker mer på sin egen vilje enn på verket, er ikke ønsket. VM2 184.2

Menighetene våre får ikke den opplæringen som kan lede dem til å vandre i all Åndens ydmykhet, til å legge vekk all stolthet over utvortes stas og til å strebe etter den innvortes prydelse. Menighetens duelighet er akkurat hva predikantenes nidkjærhet, renhet, selvfornektelse og for-standige arbeid gjør den til. En virksom misjonsånd bør kjennetegne dens enkelte medlemmer. De må ha en dypere gudsfrykt, en sterkere tro og et videre syn. De må utføre et mer grundig arbeid når det gjelder personlige bestrebelser. Det vi trenger til, er en levende religion. Et enkelt medlem med en mer vidtfavnende forståelse av plikten, med en sjel som har samfunn med Gud, full av nidkjærhet for Kristus, vil øve en mektig innflytelse til det gode. Han drikker ikke av en lav, knudret, skitten strøm, men av de rene, høytliggende vann ved utspringet til kilden, og han kan gi menigheten en ny ånd og kraft. VM2 184.3

Etter hvert som trykket utefra vokser, ønsker Gud at hans menighet skulle bli opplivet ved de hellige, høytidelige sannheter som den tror på. Den Hellige Ånd fra himmelen, som arbeider med Guds sønner og døtre, overvinner hindringene og holder fast ved en maktstilling mot fienden. Gud har store seire rede for sitt sannhetskjærlige, lovlydige folk. Markene holder alt på å bli hvite til høst. I den sannhet som er lagt ferdig i våre hender, har vi lys og rike, herlige gaver fra himmelen. Men menn og kvinner er ikke blitt utdannet og disiplinert til å arbeide på høstmarkene som hurtig blir modne. VM2 185.1

Gud kjenner til hvilken troskap og hvilken hengivenhetens ånd enhver fullbyrder sin misjon med. Det er ingen plass for de late i dette store verk — ingen plass for selvoverbærende eller for dem som ikke er i stand til å gjøre livet til en suksess i noen gjøremål — ingen plass for halvhjertede mennesker som ikke er brennende i ånden, villige til å tåle gjenvordighet, motstand, hån eller død for Kristi skyld. Den kristelige tjenestegjerning er ingen plass for late mennesker. Det er en klasse menn som forsøker å preke, men som er uforsiktige, likegyldige og pietetsløse. Det ville være bedre for dem å dyrke jorden enn å forkynne Guds hellige sannhet. VM2 185.2

Unge menn må snart bære de byrdene de eldre har båret. Vi har spilt tid ved å unnlate å bringe unge menn fram til fronten og gi dem en høyere og mer solid utdannelse. Verket er i stadig fremgang, og vi må etterkomme befalingen: “Gå fremad! ” Meget godt kunne bli utrettet av unge mennesker som er grunnfestet i sannheten og som ikke så lett lar seg påvirke av omgivelser eller blir ledet bort fra det som er rett, men som vandrer med Gud, ber meget og gjør de alvorligste anstrengelser for å samle alt det lys de kan. VM2 185.3

Misjonsarbeideren bør forberede seg til å kunne gjøre bruk av de høyeste åndelige og moralske krefter som naturen, utdannelsen og Guds nåde har utrustet ham med. Men hans fremgang kommer til å stå i forhold til den grad av hengivenhet og selvoppofrelse som han viser i gjennomføringen av arbeidet, heller enn i forhold til naturlige eller ervervede anlegg. Det er nødvendig med de alvorligste og mest vedholdende anstrengelser for å kunne skaffe seg betingelser for å kunne gjøre nytte. Men dersom Gud ikke virker sammen med de menneskelige bestrebelser, kan vi ingenting utrette. Kristus sier: “Uten meg kan I intet gjøre.” Joh. 15, 5. Guddommelig nåde er det store element i den frelsende kraft. Uten den er alle menneskelige anstren-gelser forgjeves. Samarbeid med den er nødvendig selv i de alvorligste menneskelige forsøk på å bringe sannheten ut. VM2 185.4