Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 31—“Eders fornuftige gudsdyrkelse”

“At I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer — dette er eders fornuftige gudsdyrkelse. ” Rom. 12, 1 (eng. overs.). I det gamle Israels tid undersøkte prestene nøye hvert eneste offerdyr som ble ført fram for å ofres. Dersom de fant noen lyte, ble dyret forkastet, for Herren hadde bestemt at offeret skulle være “lyteløst”. Vi må fremstille våre legemer som et levende offer for Gud. Skulle vi da ikke søke å gjøre offeret så fullkomment som mulig? Gud har gitt oss nøye undervisning om alt som er nødvendig for vårt fysiske, åndelige og moralske velvære. Det er en plikt for hver enkelt av oss å innrette våre livsvaner i enhver henseende etter det guddommelige ideal. Vil Herren være tilfreds med noe mindre enn det beste vi kan by ham? “Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte. ” Luk. 10, 27. Dersom du elsker ham av hele ditt hjerte, vil det være ditt høyeste ønske å gi ham ditt livs beste tjeneste, og du vil søke å bringe enhver kraft i ditt vesen i harmoni med de lover som vil sette deg i stand til å gjøre hans vilje. VM2 174.1

Enhver evne vi eier, er blitt gitt oss forat vi skal kunne tjene vår skaper på en velbehagelig måte. Da vi syndet og på den måten fordervet Guds gaver og solgte våre krefter til mørkets fyrste, betalte Kristus en gjenløsningssum for oss, nemlig sitt eget dyrebare blod. “Han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som er død og oppstanden for dem.” 2 Kor. 5, 15. Dere må ikke følge verdens skikker. “Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn. ” Rom. 12, 2. VM2 174.2

* * * * *

Dersom vi kledde oss i en enkel, beskjeden klesdrakt uten hensyn til moten, dersom vi til enhver tid dekket bordene våre med enkel, sunn mat og unngikk all luksus, all overdådighet, og dersom husene våre ble bygd i sømmelig enkelhet og utstyrt på samme måte, ville det VM2 174.3

1889 — “Testimonies”, V, side 541-543. åpenbare sannhetens helliggjørende kraft og øve en sterk innflytelse på de ikke-troende. Men så lenge vi søker å ligne verden i denne retning, og i noen tilfelle tilsynelatende søker å overgå de verdslige i fantasifulle påfunn, vil forkynnelsen av sannheten bare ha liten eller ingen virkning. Hvem vil tro denne høytidelige sannhet for denne tid, når de som alt bekjenner seg til å tro på den, motsier sin tro ved sine gjerninger? Det er ikke Gud som har lukket himmelens sluser for oss, men det er vår egen etterligning av verdens seder og skikker. — 1882 — “Testi-monies”, V, side 206. VM2 174.4