EVANGELIETS TJENERE

Sett dere inn i de unges følelser

Vi bør søke å sette oss inn i de unges følelser, slik at vi viser deltagelse med dem i deres gleder og sorger, deres kamper og seire. Jesus ble ikke i himmelen, borte fra de sørgende og de syndige; han kom ned til denne verden for å kunne bli kjent med den falne slekts svakheter, lidelser og fristelser. Han kom til oss hvor vi var, forat han kunne løfte oss opp. I vårt arbeid for de unge må vi komme dem i møte hvor de står, hvis vi ønsker å hjelpe dem. Når unge disipler overvinnes av fristelse, må ikke de som har større erfaring, behandle dem strengt eller betrakte deres anstrengelser med likegyldighet. Kom i hu at dere selv ofte har vist liten styrke til å motstå fristerens makt. Vær like tålmodige med disse hjordens lam som dere ønsker at andre skal være mot dere. Gud har dannet oss slik at selv de sterkeste ønsker sympati. Hvor meget mer står da ikke barna i behov av den! Endog et medlidende blikk vil ofte kunne berolige og styrke det prø-vede, fristede barn. ET 154.3

Jesus sier til hver villfarende: “Min sønn! Gi meg ditt hjerte.” “Vend tilbake, dere frafalne barn! Jeg vil læge deres frafall.” De unge kan ikke være virkelig lykkelige uten Jesu kjærlighet. Han venter med øm barmhjertighet på å høre de gjenstridiges bekjennelse og å godta deres botferdighet. Han speider etter et eller annet uttrykk for takknemlighet hos dem, som en mor speider etter et erkjennelsens smil hos sitt elskede barn. Den store Gud lærer oss å kalle ham Far. Han ønsker at vi skal forstå hvilke inderlige, ømme følelser som rører seg i hans hjerte for oss i alle våre prøvelser og fristelser. “Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.” Ord. 23, 26; Jer. 3, 22; Sal. 103, 13. En mor kunne snarere glemme sitt barn enn Gud kunne glemme den sjel som forlater seg på ham. ET 155.1