EVANGELIETS TJENERE

Predikanter som et verdig forbilde

Predikanter bør sette de unge et verdig eksempel, et som svarer til deres hellige kall. De bør hjelpe de unge til å være åpenhjertige og dog beskjedne og verdige i all sin omgjengelse. Dag etter dag sår de en sæd som vil spire og bære frukt. De må avlegge all grovhet og all spøk og alltid huske på at de er lærere, og at enten de vil det eller ikke, så vil deres ord og handinger bli en duft til liv eller til død for dem som de kommer i forbindelse med. ET 90.4

Sinnets tukt, renhet i hjerte og tanke er det som behøves. Moralsk renhet avhenger av riktig tenkning og riktig handling. Onde tanker forderver sjelen, mens en riktig beherskelse av tankene bereder sinnet til harmonisk virksomhet for Mesteren. Hver tanke må tas til fange under lydighet mot Kristus. ET 91.1

Sannhetens lærere må være forstandige menn, som er meget forsiktige med sine ord og handlinger. De må være menn som vil gi Guds hjord mat i rette tid, menn som ikke i minste måte bifaller lave livsidealer, og som har den tro som er virksom i kjærlighet og renser sjelen fra enhver kjødelig tanke og attrå. Arbeidere av denne typen vil ikke ligge og krype i verdslighet; de vil ikke være slaver under mennesker eller under Satans fristelser. De vil være mandige og sterke. De vil vende sine ansikter mot Rettferdighetens Sol, heve seg opp over alt som er lavt, opp i en atmosfære som er fri for åndelig og moralsk besmittelse. ET 91.2

Den som følger prinsippene i bibelsk kristendom, vil ikke vise seg svak i moralsk henseende. Under Den Hellige Ånds foredlende innflytelse blir smak og tilbøyeligheter rene og hellige. Intet kan i den grad som Kristi religion gripe de ømme følelser, intet kan som den innvirke på de dypeste beveggrunner til handling, intet annet øve en så mektig inn-flytelse på livet og gi karakteren en slik fasthet og stabilitet. Den leder en alltid oppad, fyller ham med edle forsetter, lærer ham sømmelighet i oppførsel og gir ham en kledelig verdighet i enhver handling. ET 91.3

* * * * *

Hvormed skal den unge mann betvinge sine onde tilbøyelig-heter og utvikle det som er edelt og godt i hans karakter? La ham gi akt på disse ord: “Enten dere altså eter eller drikker, eller hva dere gjør, så gjør alt til Guds ære!” 1 Kor. 10, 31. Her er et prinsipp som skal danne grunnlaget for enhver beveggrunn, tanke og handling. Vanhellige lidenskaper må korsfestes. De vil gjøre krav på å bli tilfredsstilt; men Gud har innplantet høye og hellige forsett i hjertet, og disse behøver ikke å bli forsimplet. Det er bare når vi nekter å bøye oss for fornuftens og samvittighetens herredømme at vi trekkes nedad. Paulus sa: Jeg formår alt i Kristus. Se Fil. 4, 13. ET 91.4

* * * * *

Dersom du holder deg nær til Jesus og søker å pryde din bekjennelse med et velordnet liv og en gudfryktig vandel, så vil dine føtter bli bevart fra å forville seg inn på forbudne stier. Dersom du bare vil være årvåken, stadig være årvåken til bønn, og dersom du gjør alt som om du var i Guds umiddelbare nærhet, så vil du bli frelst fra å gi etter for fristelse og kan nære håp om å bli bevart ren, uplettet og ubesmittet til det siste. Såfremt du holder din første fulle visshet fast inntil enden, da vil dine veier bli stadfestet i Gud, og det som nåden har begynt, vil herligheten sette kronen på i vår Guds rike. Åndens frukter er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet; mot slike er det ingen lov. Dersom Kristus bor i oss, vil vi korsfeste kjødet med lystene og begjæringene. ET 92.1