EVANGELIETS TJENERE

Nødvendigheten av trofasthet

I Paulus’ brev til Timoteus finnes det mange lærdommer for den unge predikant å tilegne seg. Den tilårskomne apostel påla den yngre arbeider nødvendigheten av å være fast i troen. “Derfor minner jeg deg om,” skriver han, “at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse. For Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt med meg for evangeliet i Guds kraft.” ET 77.2

Paulus ba Timoteus inntrengende om å komme i hu at han var kalt “med et hellig kall” til å forkynne hans kraft som “førte liv og uforgjengelighet fram for lyset ved evan-geliet, og for det,” uttalte han, “er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer meg ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er meg overgitt, inntil hin dag.” 2 Tim. 1, 6-12. ET 77.3

Hvor Paulus enn befant seg — blant skulende fariseere eller romerske myndigheter, foran den rasende hop i Lystra eller overfor de dømte syndere i det makedoniske fangehull, eller om han talte til de skrekkslagne sjøfarende på det havarerte fartøy, eller han sto alene for Nero for å tale for sitt liv — aldri hadde han skammet seg ved den sak han forfektet. Den eneste store hensikt med hans kristenliv hadde vært å tjene Ham hvis navn engang hadde fylt ham med forakt, og hverken motstand eller forfølgelse hadde formådd å avvende ham fra dette forsett. Hans tro, som var blitt styrket ved arbeid og renset ved oppofrelse, holdt ham oppe og ga ham styrke. ET 77.4

“Så bli da du, min sønn,” skrev Paulus videre, “sterk ved nåden i Kristus Jesus, og det som du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre! Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann!” 2 Tim. 2, 1-3. ET 77.5

En sann Guds tjener vil ikke vike tilbake for gjenvordig-heter eller ansvar. Fra den kilden som aldri svikter dem som oppriktig søker guddommelig kraft, henter han styrke som setter ham i stand til å møte og overvinne fristelse og til å utføre de plikter som Gud legger på ham. Den nåden som han får, er av en slik natur at den forøker hans evne til å kjenne Gud og hans Sønn. I hans sjel er det et lengselsfullt ønske om å utføre fyldestgjørende tjeneste for Mesteren. Og mens han går framover på kristenstien, blir han “sterk ved nåden i Kristus Jesus”. Denne nåden setter ham i stand til å være et trofast vitne om de ting han har hørt. Den kunnskapen han har fått fra Gud, ringeakter eller forsømmer han ikke, men overgir den til trofaste mennesker som deretter underviser andre. ET 78.1

I dette sitt siste brev til Timoeus holdt Paulus et høyt ideal fram for den yngre arbeider og påpekte de plikter som påhvilte ham som en Kristi tjener. “Legg vinn på å framstille deg for Gud,” skrev apostelen, “som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du rettelig lærer sannhetens ord.” “Vis fra deg de dårlige og uforstandige stridsspørsmål, for du vet at de føder strid! Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, dugelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten.” 2 Tim. 2, 15. 23-25. — The Acts of the Apostles, side 499-502. ET 78.2