EVANGELIETS TJENERE

Fremmede språk

Det finnes dem iblant oss som kunne utdannes til å for-kynne sannheten for andre folkeslag uten å gå til den møye og forsinkelse som det koster å lære et fremmed språk. I den første menighet ble misjonærer ved et under utrustet med kjennskap til de språk hvori de skulle forkynne Kristi uran-sakelige rikdom. Og dersom Gud var villig til således å hjelpe sine tjenere den gang, kan vi da være i tvil om at hans velsignelse vil hvile over våre bestrebelser for å utdanne dem som fra barndommen av kjenner fremmede språk, og som, hvis de får den rette oppmuntring, ville bære sannhetens budskap ut til sine egne landsmenn? Vi kunne hatt flere arbeidere på fremmede misjonsmarker hvis de som tok opp arbeidet på disse steder, hadde gjort bruk av ethvert talent innenfor sin rekkevidde. . . . ET 58.1

I noen tilfelle kan det være nødvendig at unge menn lærer fremmede språk. Dette skjer med best resultat ved at de ferdes blant folket og samtidig anvender noen tid hver dag til å studere språket. Dette bør dog bare være som en nødvendig foranstaltning, inntil man kan utdanne dem som bor på selve misjonsfeltet, og som ved den rette undervisning kan bli arbeidere. Det er av vesentlig betydning at d e tilskyndes til å oppta arbeid som kan tale sitt morsmål til folket fra de forskjellige land. ET 58.2

Det er en stor oppgave for en middelaldrende mann å lære et fremmed språk, og tross alle anstrengelser vil det være nesten umulig for ham å lære å tale det korrekt, så han kan bli en brukbar arbeider. Vi har ikke råd til å berøve vår virksomhet her hjemme de middelaldrende og eldre predikanters innflytelse og sende dem til fjerne felter for å oppta en gjerning som de ikke er skikket til, og som ingen grad av opplæring vil gjøre det mulig for dem å bli fortrolig med. De menn som sendes bort på den måten, etterlater tomme plasser som uerfarne arbeidere ikke kan fylle. ET 58.3