EVANGELIETS TJENERE

32/234

Selvgodhet og innbilskhet

Noen som tenker på å bli misjonsarbeidere, mener kanskje at de har nådd så langt at de ikke behøver all denne særskilte opplæringen; men de som nærer slike tanker, er nettopp de som trenger mest til en grundig undervisning. Når de får meget større kjennskap til sannheten og verkets betydning, vil de innse sin ukyndighet og udyktighet. Når de ransaker sine egne hjerter nøye, vil motsetningen mellom dem selv og Kristi rene karakter komme så tydelig fram at de vil si: “Hvem er vel dyktig til dette?” Da vil de i dyp ydmykhet daglig strebe etter å stille seg i nært samfunn med Kristus. Mens de overvinner det naturlige hjertes egoistiske tilbøyeligheter, setter de sine føtter på den stien hvor Kristus går foran. “Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige forstandige.” Sal. 119, 130. Men de som har høye tanker om sin egen dyktighet og sine ervervede talenter, er så fulle av innbilskhet at det ingen anledning er for Guds Ord til å komme inn for å undervise og opplyse dem. ET 54.3

Mange mener seg skikket til en gjerning som de nesten ikke har noe kjennskap til, og dersom de begynner arbeidet i selvtillit, vil de ikke få den kunnskapen som de må oppnå i Kristi skole. De vil være dømt til å kjempe med mange vanskeligheter som de er aldeles uforberedt på. De vil alltid mangle erfaring og klokskap inntil de lærer å forstå sin egen store udyktighet. ET 54.4

Saken har lidd meget stort tap som følge av det mangel-fulle arbeid utført av menn som vel besitter evner, men som ikke har fått den tilbørlige utdannelse. De har beskjeftiget seg med en gjerning som de ikke forsto å utføre, og som følge av det har de bare kunnet utrette lite. De har ikke gjort en tiendedel av det som de kunne ha utført dersom de fra begynnelsen hadde fått den rette opplæring. De grep noen få tanker og formådde å tilegne seg en rutine i form av noen få foredrag, og dermed opphørte deres framgang. De anså seg for å være kompetente som lærere, mens de knapt nok behersket sin ABC i kjennskap til sannheten. Siden har de hele tiden famlet seg fram og hverken gjort rett mot seg selv eller mot virksomheten. De synes ikke å ha interesse nok til å vekke sine slumrende krefter eller til å anspenne sine evner for å bli dyktige arbeidere. De har ikke lagt vinn på å legge grundige og vel gjennomtenkte planer, og deres arbeid viser seg å være undermåls i enhver henseende. ET 54.5

Noen er blitt motløse og har oppgitt arbeidet for å ta fatt på armen beskjeftigelse. Dersom de tålmodig og beskjedent hadde satt sine føtter på de nederste trin på stigen og deretter med iherdig utholdenhet hadde steget opp trin for trin ved flittig utnyttelse av de særrettigheter og anledninger som tilbød seg, så kunne de ha blitt dyktige og nyttige arbeidere som fullførte sin tjeneste, og som Mesteren ikke ville skamme seg ved. ET 55.1

Hvis de som akter å virke for sjelers frelse, stoler på sin egen begrensede visdom, så vil de visselig komme til kort. Har de beskjedne meninger om seg selv og forlater seg helt på Guds løfter, så vil han aldri svikte dem. “Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.” Ord. 3, 5. 6. Vi har den forrett å kunne få veiledning av en vis Rådgiver. ET 55.2

Gud kan gjøre uanselige menn mektige i sin tjeneste. De som i lydighet følger pliktens kall og benytter sine evner til det ytterste, kan være overbevist om at de vil få guddommelig bistand. Engler vil komme som lysets sendebud for å hjelpe dem som for sitt vedkommende gjør alt det de kan, og for øvrig stoler på at Gud vil virke med dem i deres bestrebelser. ET 55.3

Det bør understrekes for alle som har bestemt seg til å være Guds arbeidere, at de må gi bevis på at de er omvendt. En ung mann uten en sunn og ærbar karakter vil ikke tjene sannheten til ære. Hver eneste arbeider må være ren av hjer-tet, og det må ikke finnes løgn i hans munn. Han bør huske på at for å ha framgang må han ha Kristus ved sin side, og at enhver syndig vane, selv den mest lønnlige, er naken og bar for hans øyne som vi har å gjøre med. ET 55.4

Synden har skjemmet Guds-bildet i mennesket. Gjennom Kristus kan dette bli gjenopprettet; men bare ved alvorlig bønn og ved å seire over selvet kan vi få del i den gud-dommelige natur. . ET 55.5

De trofaste, flittige arbeidere i Herrens vingård vil være bønnens, troens og selvfornektelsens menn — menn som holder de naturlige lyster og lidenskaper i tømme. Disse vil i sitt eget liv være bevis på kraften i den sannhet som de framholder for andre, og deres arbeid vil ikke bli uten virkning. ET 56.1

* * * * *

Den som er en arbeider for Gud, må være forberedt på å gjøre bruk av de høyeste åndelige og moralske evner som naturen, utviklingen og Guds nåde har utrustet ham med; men hans framgang vil være mer i forhold til den grad av hengivenhet og selvoppofrelse hvormed gjerningen blir utført, enn til naturlige eller ervervede anlegg. De alvorligste og mest vedvarende anstrengelser for å tilegne seg betingelser for å være til nytte er påkrevd; men uten at Gud virker i forening med de menneskelige bestrebelser kan ingenting utrettes. Kristus sier: “Uten meg kan dere intet gjøre.” Joh. 15, 5. Guddommelig nåde er det store element i den frelsende kraft; uten den er all menneskelig anstrengelse uten virkning. — Testimonies, V, side 583. ET 56.2