EVANGELIETS TJENERE

29/234

Utdannelse til misjonsarbeid*

“Vi er Guds medarbeidere; dere er Guds akerland, Guds bygning.” 1 Kor. 3, 9. ET 51.1

En kristelig arbeiders gjerning er ikke lett eller uvesentlig. Han har et høyt kall, som må sette preg og farge på hele hans framtidige liv. Den som opptar en så hellig gjerning, bør sette alle sine krefter inn på dens fullbyrdelse. Han bør sikte høyt; han vil aldri nå opp til et høyere ideal enn det han søker å nå. Han kan ikke spre lys før han først har fått det. Han må være lærling før han kan få tilstrekkelig visdom og erfaring til å være lærer, skikket til å opplate Skriften for dem som er i mørke. Dersom Gud har kalt mennesker til å være hans medarbeidere, er det likså sikkert at han kalte dem til å gjøre den best mulige forberedelse til å representere de hellige, oppløftende sannheter på den rette måten. ET 51.2

De som ønsker å hellige seg til Guds gjerning, bør få en utdannelse og en opplæring til dette arbeid og således beredes til å utføre det på en forstandig måte. De må ikke tenke at de straks kan tre opp på et høyere trin på stigen; de som ønsker å ha framgang, må begynne nedenifra og stige opp trin for trin. Det tilstås dem anledninger og muligheter til utvikling, og de bør gjøre alt som står i deres makt for å lære å utføre Guds gjerning tilfredsstillende. ET 51.3

Overalt hvor våre predikanter virker, enten det er i Europa eller i Amerika, bør de søke å anspore de unge til å forberede seg til aktiv tjeneste på Guds store slagmark. Alle som påstår seg å være Kristi tjenere, har en gjerning å gjøre for ham. Selve navnet tjener innbefatter tanken om et leieforhold, om arbeid og ansvar. Til enhver har Gud betrodd evner som skal anvendes i hans tjeneste. Han har gitt enhver sin gjerning, og han krever at enhver evne skal brukes til hans ære. ET 51.4