EVANGELIETS TJENERE

Byrder for de unge å bære

“Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde.” 1 Joh. 2, 14. ET 47.1

Forat virksomheten må kunne fremmes i alle sine for-greninger, gjør Herren krav på de unges styrke, nidkjærhet og mot. Han har utvalt de unge til å være behjelpelig med hans saks framgang. Til å legge planer med en klar tanke og til å handle med modig hånd kreves det friske, uforkrøplede krefter. Unge menn og kvinner innbys til å gi Gud sin ungdoms styrke, forat de ved bruken av sine krefter, ved klar tenkning og energisk handling må bringe ham ære og sine medmennesker frelse. ET 47.2

I betraktning av sitt høye kall bør de unge iblant oss ikke søke fornøyelse eller leve for egennyttig tilfredsstillelse. Sjelers frelse skal være den byrde som ansporer dem til handling. Med den styrke som Gud har gitt dem, skal de heve seg opp over enhver egoistisk, nedverdigende vane. De skal nøye overveie de stier som de setter sine føtter på, og erindre at hvor de går foran, vil andre følge etter. ET 47.3

Ingen lever for seg selv; alle øver en innflytelse til det gode eller til det onde. Av denne grunn formaner apostelen unge menn til å være edru. Og hvordan kan de være annerledes når de husker på at de er Kristi medarbeidere, delaktige med ham i selvfornektelse og oppofrelse, hans overbærenhet og hans nådige velgjerninger ? ET 47.4

Til ungdommen i dag tales disse ord like visst som til Timoteus: “Legg vinn på å framstille deg for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du rettelig lærer sannhetens ord.” “Fly ungdommens lyster, og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred.” “Vær et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!” 2 Tim. 2, 15. 22; 1 Tim. 4, 12. ET 47.5

De som bærer byrder iblant oss, faller bort. Mange av dem som har gått i spissen i gjennomføringen av de reformer vi som et folk har grunnet, har nå passert livets middagstime, og deres fysiske styrke og intellektuelle kraft avtar. Med den dypeste bekymring kan en stille det spørsmål: Hvem skal fylle deres plasser? Til hvem skal menighetens livsviktige interesser betros når de nålevende bannerførere faller ? Vi kan ikke annet enn med engstelig spenning betrakte dagens ungdom som de der må overta disse byrder, og på hvem ansvarene må falle. De må oppta gjerningen der andre forlater den, og deres handlemåte vil avgjøre hvorvidt moral, kristendom og levende gudsfrykt skal råde, eller om umoral og vantro skal forderve og skjemme alt som har verdi. ET 47.6

De eldre må ved tale og eksempel opplære de unge til å fylle de krav som det borgerlige samfunn og deres skaper har på dem. På disse unge mennesker må det legges alvorlige ansvar. Spørsmålet er: Formår de å styre seg selv, å bli stående i sin manndoms renhet som Gud har gitt dem, og å avsky alt som smaker av det onde? ET 48.1

Aldri før sto så meget på spill, aldri før har så mektige følger vært avhengig av en generasjon som tilfellet er for deres vedkommende som nå trer inn på handlingens arena. Ikke et øyeblikk må de unge tenke at de kan gjøre fyldest i noen betrodd stilling uten å være i besittelse av en god karak-ter. De kunne likså godt vente at det gikk an å samle druer av torner eller fiken av tistler. ET 48.2

En god karakter må bygges opp sten for sten. De karakter-trekk som vil sette de unge i stand til å arbeide med virkning i Guds sak, må tilegnes ved flittig bruk av deres evner, ved utnyttelsen av enhver anledning som Forsynet gir dem, og ved at de forener seg med Ham som er kilden til all visdom. De må ikke nøyes med et lavmål. Josefs og Daniels karakter er et godt mønster for dem å etterligne, og i Frelserens liv har de et fullkomment forbilde. ET 48.3

Alle får en anledning til å utvikle karakteren. Alle kan fylle sine anviste plasser i Guds store plan. Herren godtok Samuel fra selve barndommen av fordi han hadde et rent hjerte. Han ble overgitt til Gud som et hellig offer, og Herren gjorde ham til en lysets formidler. Dersom ungdommen i vår tid vil hellige seg liksom Samuel gjorde, så vil Herren ta imot dem og bruke dem i sin gjerning. Om sitt liv vil de kunne være i stand til å si med salmisten: “Gud, du har lært meg det fra min ungdom av, og inntil nå kunngjør jeg dine undergjerninger.” Sal. 71, 17. ET 48.4