EVANGELIETS TJENERE

Å søke råd hos mennesker

Noen av våre konferenser er svake i kristelig erfaring, fordi det for deres ledende menn — og folket har fulgt deres eksempel — har vært langt mer om å gjøre å vinne bifall hos mennesker enn hos Gud. De har søkt hjelp og råd hos men-nesker mer enn hos Gud. De har lagt sine byrder på mennesker og har tatt imot menneskelig visdom, nettopp når og hvor de skulle ha forlatt seg på Gud. Altfor ofte har de som de søkte råd hos, selv behøvd hjelp fordi deres sjeler ikke var rett for Gud. Formennene i våre konferenser er blitt svake og udyktige ved å holde kjød for sin arm. Tillit til mennesker framskynder ikke vekst i nåden og i Kristi kunnskap. ET 307.1

Brødre, når det oppstår forviklinger i konferensen, og når det er kritiske forhold å ordne, så la ikke disse mørke skyer få drive inn i Generalkonferensen dersom det er mulig for dere å unngå det. Formannen i Generalkonferensen bør ikke bebyrdes med de lokale konferensers affærer slik som tilfellet har vært tidligere. Dersom dere sammen med medarbeidere i virksomheten ikke kan ordne de besvær og vanskeligheter som oppstår i deres konferens, hvordan tror dere da at én mann skulle kunne gjøre dette arbeid for alle konferensene ? Hvorfor skulle dere velte alle deres forviklinger og nedslående omstendigheter over på generalkonferensformannens bebyrdede sinn og hjerte? Han kan jo ikke forstå situasjonen så godt som dere som bor på stedet. Dersom dere viker tilbake for ansvar og kors og byrder, for anstrengende tenkning og alvorlig bønn og venter at Generalkonferensens formann skal utføre arbeidet i stedet for dere og hjelpe dere ut av deres vanskeligheter, kan dere da ikke se at dere pålegger ham byrder som vil sette hans liv i fare? Har ikke dere tanker og evner like så vel som han? Dere bør ikke forsømme noen del av arbeidet fordi det krever alvorlig anstrengelse og medfører et kors. ET 307.2

Jeg gjentar det: Velt ikke deres byrder over på formannen i Generalkonferensen! Vent ikke at han skal ta opp igjen de masker som dere har sloppet, og fullføre arbeidet. Bestem dere til å bære deres egne byrder ved Kristus som gjør dere sterke. ET 307.3

Dersom Generalkonferensens formann vandrer i Guds råd, så vil han ikke oppmuntre sine brødre til å vente at han skal bestemme deres plikter, men han vil henvise dem til den eneste kilden som er uberørt av menneskelige feil. Han vil unnslå seg for å være sinn og samvittighet for andre. . . . ET 308.1

Den mann som er gjenstand for denne uberettigede tillit, utsettes for sterke fristelser. Hvis det er mulig, vil Satan lede ham til å bli selvtillitsfull, forat menneskelige lyter kan komme til å skjemme arbeidet. Han vil stå i fare for å oppmuntre sine brødre til å være avhengige av ham og til å mene at alt vedrørende sakens gang må legges fram for ham. Derved vil virksomheten komme til å bære et menneskes preg istedenfor Guds preg. ET 308.2

Men dersom alle vil lære seg til selv å stole på Gud, så vil mange farer som en leder i virksomheten er utsatt for, avvendes. Dersom han begår feil, dersom han tillater men-neskelige innflytelser å påvirke hans skjønn, eller han gir etter for fristelse, så kan hans brødre vise ham til rette og hjelpe ham. Og de som lærer selv å gå til Gud for å få hjelp og råd hos ham, tilegner seg lærdommer som vil være av den største verdi for dem. ET 308.3

Dersom embetsmennene i en konferens ønsker å ha hell med seg i å bære de byrder som er lagt på dem, så må de be, så må de tro, og så må de stole på at Gud vil bruke dem som sine redskaper til å holde menighetene i konferensen i god, virkedyktig stand. Dette er den del av vingården som de skal oppdyrke. Det må legges langt mer personlig ansvar, langt mer tenkning og planlegging og langt mer intellektuell kraft i den gjerning som utføres for Mesteren. Dette ville utvide åndsevnene og gi en skarpere erkjennelse av hva som skal gjøres, og hvordan det skal gjøres. ET 308.4

Brødre, dere vil måtte kjempe med vanskeligheter, bære byrder, gi råd, legge planer og fullbyrde dem og stadig søke hjelp hos Gud. Be og arbeid, arbeid og be ! Lær av Jesus, liksom disipler i Kristi skole. ET 308.5

Herren har gitt oss dette løfte: “Dersom noen av dere mangler visdom, da be han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.” Det er overensstemmende med Guds forordning at de som bærer ansvar, ofte skulle komme sammen for å rådføre seg med hverandre og for å be alvorlig om den visdommen som bare han kan meddele. Tal mindre; megen tid spilles med tale som ikke bringer noe lys. La brødre forene seg i faste og bønn om den visdommen som Gud har lovt å gi i rikt mål. Legg deres besværlighet fram for Gud. Si til ham, liksom Moses gjorde: “Jeg kan ikke lede dette folk dersom ikke ditt åsyn går med meg.” Og be så om enda mer; be som Moses: “La meg da få se din herlighet!” Jak. 1, 5; 2 Mos. 33, 18. Hva er denne herlighet? Den er Guds karakter. Dette er hva han kunngjorde for Moses. ET 308.6

La sjelen klynge seg fast til Gud i levende tro. La tungen tale hans pris. Når dere kommer sammen, så la sinnet i ærbødighet bli ledet til betraktninger over evige realiteter. Derved vil dere hjelpe hverandre til å bli åndeligsinnet. Når deres vilje er i samklang med Guds vilje, så vil dere være i samklang med hverandre; Kristus vil være til stede som rådgiver. ET 309.1

Enok vandret med Gud. Det samme kan enhver Kristi arbeider. Du kan si med salmisten: “Jeg setter alltid Herren for meg; for han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes.” Sal. 16, 8. Når du føler at du ikke selv besitter noen dyktighet, så vil din dyktighet være i Jesus. Dersom du venter at alt ditt råd og all din visdom skal komme fra mennesker, som i likhet med deg selv er dødelige og begrensede, så vil du bare få menneskelig hjelp. Dersom du søker Gud om hjelp og visdom, så vil han aldri skuffe din tro. ET 309.2

Formennene i de lokale konferenser har den samme Gud som Generalkonferensens formann har, og de kan selv gå til visdommens guddommelige kilde istedenfor å sette sin lit til én mann, som må få sitt lys fra den samme kilden. ET 309.3

En vil kanskje si at til dem som får viktige ansvar å bære, gir Herren særskilt visdom. Det er sant at hvis de vandrer i ydmykhet for ham, så vil han hjelpe dem i deres gjerning; han vil også gi dere hjelp hvis dere søker den i den samme ånd. Dersom Herren i sitt forsyn har lagt betydningsfulle ansvar på dere, så vil han dyktiggjøre dere til å bære disse byrder når dere gå til ham i tro for å få styrke dertil. Når dere stoler på ham og forlater dere på hans råd, vil han ikke overlate det til dere å legge ufullkomne planer etter eget skjønn og lide avgjort nederlag. ET 309.4