EVANGELIETS TJENERE

Kristus som lærer

Verdens gjenløser gikk omkring og gjorde vel. Med hvilket alvor fulgte han ikke forandringene i sine tilhøreres ansiktsuttryk når han sto foran folket og talte sannhetens evige ord til dem! De hvis ansikter vitnet om dyp interesse og tilfredshet mens de lyttet til hans ord, brakte ham stor glede. Og når den tydelige sannhet ramte en eller annen kjær synd eller avgud, la han merke til det forandrede ansikts-uttrykket, det kalde, strenge, avvisende blikket, som fortalte at sannheten ikke var velkommen. Jesus visste at nettopp den tydelige irettesettelse for synd var hva hans tilhørere trengte til, og det lys som han kastet inn i sinnets lønnkammer, ville ha vært til den største velsignelse for dem hvis de hadde tatt imot det. ET 34.1

Kristi gjerning var på en enkel, men samtidig klar og forstandig måte å fastlegge sannhetslinjer som ville bringe sjelen fred og lykke hvis de ble tatt til følge. Han kunne skue inn under overflaten og se de skjødesynder som ødela livet og karakteren og utelukket sjeler fra Gud. Disse synder pekte han på forat alle måtte kunne se dem i det rette lys og legge dem bort. I noen som i sitt ytre vitnet om den største forherdelse, så han håpefulle emner. Han visste at de ville la seg påvirke av lyset og bli hans tro etterfølgere. ET 34.2

Det vakte glede i Frelserens hjerte når han så at sannhetens piler gjennomtrengte tilhørernes hjerter og banet seg vei gjennom egoismens skranker og virket ydmykelse, sønderknuselse og til sist takknemlighet. Når han lot blikket gli hen over de lyttende skarer som omga ham, og han blant dem gjenkjente de samme ansikter som han hadde sett ved tidligere anledninger, viste det seg i hans åsyn et uttrykk av glede over at det var noen som ga løfte om å bli undersåtter i hans rike. ET 34.3

Kristi sendebud, de som han sender i sitt sted, vil nære de samme følelser og den samme alvorlige interesse. Og de som fristes til å mene at deres arbeid ikke blir påskjønnet, og som er tilbøyelige til å bli motløse, bør huske på at Jesus hadde med likeså harde hjerter å gjøre og hadde en mer prøvende erfaring enn de har hatt eller noen gang kan få. Med tålmodig kjærlighet underviste han folket. I sin store, gjennomtrengende visdom kjente han til trangen hos hver eneste sjel blant sine tilhørere, og når han så dem forkaste det fredens og kjær lighetens budskap som han kom for å bringe dem, påførte det ham kvaler i hjertets innerste dyp. ET 34.4

Verdens gjenløser kom ikke med ytre bram eller med en oppvisning av verdslig visdom. Under den menneskelige for-kledning kunne folket ikke se Guds Sønns herlighet. “For-aktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom.” Han var for dem “et rotskudd av tørr jord; han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet”, så de kunne ha lyst til ham. Men han erklærte: “Herrens, Israels Guds Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne.” Es. 53, 3, 2; 61, 1. ET 35.1

Kristus møtte menneskene der hvor de sto. I de enkleste og mest inntrykksfulle vendinger framholdt han den tydelige sannhet for dem. Den uanselige fattigmann og den mest ulærde kunne ved å tro på ham fatte de mest opphøyde sannheter. Ingen behøvde å spørre de lærde doktorer om hva Han mente. Han forvirret ikke de ukyndige med mystiske slutninger og brukte ikke usedvanlige og lærde ord som de ikke hadde kjennskap til. Den største lærer verden noensinne har kjent, var den mest bestemte, den enkleste og den mest praktiske i sin undervisning. ET 35.2

Han var “Det sanne Lys, som opplyser hvert menneske” som kommer til verden. Verden har hatt sine store lærere, menn med kjempemessige åndsevner, vidunderlige forskere, menn hvis uttalelser har vært en spore til tenkning og har åpnet synet for umåtelige kunnskapsfelter, og disse menn er blitt hedret som slektens veiledere og velgjørere. Men det er En som står høyere enn de. “Alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn.” “Ingen har noensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har for-klaret ham.” Joh. 1, 9. 12. 18. ET 35.3

Vi kan følge rekken av verdens store lærere så langt til-bake som menneskelig saga når; men Lyset var før dem. Liksom månen og stjernene skinner med det lys de får fra solen, således skinner også verdens store tenkere, for så vidt som deres lære er sann, med de stråler de får fra Rettferdighetens Sol. Hvert gyllent tankekorn, hvert forstandens glimt, kommer fra Verdens Lys. ET 35.4