Ung i dag

116. Kristen gjestfrihet

Vi ville bli mye lykkeligere og mer til nytte dersom livet i hjemmet og vårt samkvem med andre var preget av Kristi saktmodighet og enkelhet. I stedet for å streve for å ha noe å vise frem, og som kunne skape beundring eller misunnelse hos de besøkende, burde vi anstrenge oss for å gjøre alle omkring oss lykkelige ved vår egen glede, sympati og kjærlighet. La de besøkende se at vi strever etter å rette oss etter Kristi vilje. La dem se i oss at vi er fylt av en tilfreds og takknemlig ånd, selv om vi har en beskjeden stilling her i livet. Hele atmosfæren i et virkelig kristent hjem er full av fred og ro. Et slikt eksempel vil ikke være uten virkning. . . . UID 294.1

Når vi anstrenger oss for å gjøre det hyggeligt og godt for gjestene våre, må vi ikke glemme de forpliktelsene vi har overfor Gud. Bønnestunden må vi ikke sette til side til fordel for noe annet. Vi må ikke snakke sammen og more oss så lenge at alle er for trette til å ta del i andaktstunden. Gjør vi det, gir vi et lytefullt offer til Gud. Vi bør sende opp våre ydmyke bønner til Gud og oppløfte stemmene våre i lykkelig og takknemlig pris tidlig på kvelden, mens vi kan be uten å skynde oss, og slik at alle kan forstå dem. UID 294.2

Alle som besøker et kristent hjem, bør få se at bønnestunden er den mest dyrebare, den helligste og den lykkeligste tiden på dagen. Disse andaktstundene øver en forfinende og opphøyende innflytelse på alle som tar del i dem. De bringer fred og behagelig hvile til ånden. - Review and Herald, 29. november 1887. UID 294.3